Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
158 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

oppreise

verb

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: heve eller løfte opp fra anger, tungsinn og lignende
    Eksempel
    • Herren oppreiser de nedtrykte
  2. gjenopprette sosial eller moralsk anseelse
    Eksempel
    • oppreise ens ære
Artikkelside

fjortenårsdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. 14. årsdag for ens fødsel
    Eksempel
    • feire fjortenårsdag;
    • 14-årsdagen hennes
  2. 14. årsdag for en hendelse
    Eksempel
    • fjortenårsdag for Oslo Lufthavn;
    • 14-årsdagen for månelandingen
  3. feiring av fjortenårsdag
    Eksempel
    • invitere til fjortenårsdag;
    • forberede 14-årsdagen
Artikkelside

oldemor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘bestemor’

Betydning og bruk

mor til en av ens besteforeldre

Faste uttrykk

  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
Artikkelside

oldefar

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk olde(r)vater, opprinnelig ‘far til foreldrene’

Betydning og bruk

far til en av ens besteforeldre
Artikkelside

iso-

prefiks

Opphav

av gresk isos ‘samme, ens’

Betydning og bruk

Artikkelside

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’

Betydning og bruk

det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Eksempel
  • forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi

Faste uttrykk

  • skjebnens ironi
    uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss
Artikkelside

istedenfor, i stedet for

preposisjon

Betydning og bruk

i ens sted, til erstatning for
Eksempel
  • vil du gå istedenfor meg?
  • få en ny kniv istedenfor den gamle;
  • tilbered grønnsakene i mikrobølgeovnen i stedet for å koke eller dampe dem
Artikkelside

isofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør iso- og -fon (1

Betydning og bruk

linje på språkgeografisk kart gjennom steder med ens uttale
Artikkelside

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpelig – Matt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i ånden – Matt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min ånd – Luk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaug – fort og lydløst;
    • være ens gode ånd – ha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • få ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
    dø
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en
Artikkelside

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensende’; beslektet med horos

Betydning og bruk

  1. rand der en ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Eksempel
    • sola forsvant i horisonten;
    • truende skyer samlet seg i horisonten;
    • det er vid horisont her på vidda
  2. omfang av ens interesser, forståelse eller lignende
    Eksempel
    • utvide elevenes horisont
  3. i fagspråk: storsirkel som dannes ved skjæring mellom et horisontalplan på observasjonsstedet og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha en snever horisont
    være sneversynt, trangsynt, lite opplyst
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

entitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ens ‘det værande, vesen’

Tyding og bruk

sjølvstendig og eintydig eining
Artikkelside

science fiction

substantiv hankjønn

Uttale

saiˊens fikˊsjen

Opphav

engelsk ‘vitskapsdikting’; sisteleddet same opphav som fiksjon

Tyding og bruk

i litterært mål: sjanger for eventyrlege forteljingar eller skildringar (om framtida) på (kvasi)vitskapleg grunnlag
Artikkelside

-ent 2

adjektiv

Opphav

av latin -ens, genitiv -entis; sideform til -ant (2

Tyding og bruk

etterledd brukt i adjektiv;
Artikkelside

ense

ensa

verb

Opphav

norrønt enza; sideform til anse

Tyding og bruk

  1. leggje merke til;
    gje akt på;
    Døme
    • eg enste ikkje på det;
    • ho enser knapt kvar ho er
  2. bry seg om;
    ta omsyn til;
    Døme
    • han enser ingen ting;
    • dei enser han ikkje
  3. gjere alvor av;
    bry seg med
    Døme
    • skal vi ense å gjere det?
  4. røre, kome borti;
    gå laus på
    Døme
    • ikkje ens kniven!
    • gaupa hadde berre enst det eine lammelåret
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døger

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dagen gryr;
    • stutt dag;
    • utpå dagen;
    • langt på dag;
    • dag og natt
    • dagslys
      • stå opp med dagen;
      • klart som dagen – innlysande;
      • arbeide i dagen – arbeide i dagbrot;
      • vere mor si opp i dagen – vere (svært) lik mor si
  2. Døme
    • ha dagen for seg;
    • vere ferdig for dagen;
    • (arbeide) åtte timars dag, full dag, halv dag;
    • tene 100 kr dagen
  3. døgn (som tidsrom)
    Døme
    • ein dags tid;
    • året har 365 dagar;
    • åtte, fjorten dagar – ei veke, to veker
  4. døgn (som tidspunkt), dato
    Døme
    • i dag – på den dagen el. datoen vi no har;
    • kva for dag har vi i dag?
    • i dag morgon – i dag tidleg;
    • kvar dag;
    • neste dag;
    • same, førre dagen;
    • god dag!
    • gje ein god dag i – ikkje bry seg det minste om;
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen;
    • dagens matrett
  5. tid nett no
    Døme
    • enno (den dag) i dag;
    • ungdomen (av) i dag;
    • dag(s)ens problem
  6. i fleirtal: tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle, i våre dagar;
    • ha gode dagar
  7. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • på sine gamle dagar;
    • aldri i mine (leve)dagar
    • eigenleg ubunden form eintal dativ:
      • ta av dagar – ta av dage
  8. Døme
    • riksdag
  9. i fleirtal: arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane 2001

Faste uttrykk

  • ein av dagane
    med det første, snart
  • her ein dag
    nyleg
  • kome for dagen
    bli openberra, kjend
  • leggje for dagen
    vise
  • opp i dagen
    på jordyta, synberr;
    overf: tydeleg
  • sjå dagen
    bli til
  • ta av dage
    drepe
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Tyding og bruk

suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere;
i ord som balanse og toleranse
Artikkelside
Side 1 av 16