Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
343 treff

Bokmålsordboka 152 oppslagsord

resultere i

Betydning og bruk

føre til;
ende med;
Eksempel
  • møtet kan resultere i noe posistivt
Artikkelside

resultere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘springe tilbake’

Betydning og bruk

gi som resultat;
ende

Faste uttrykk

  • resultere i
    føre til;
    ende med
    • møtet kan resultere i noe posistivt
Artikkelside

bruhode, brohode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ende på en bru (1)
  2. framskutt, militært støttepunkt som skal sikre videre framrykning for hovedstyrken
  3. i overført betydning: institusjon, bedrift eller person som knytter kontakter og sørger for ekspansjon av egne produkter
Artikkelside

oppspinn

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘noe som er spunnet sammen’; jamfør spinn

Betydning og bruk

noe som er diktet sammen uten rot i virkeligheten, oftest med ond hensikt;
Eksempel
  • det var oppspinn fra ende til annen
Artikkelside

gulv, golv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt golf

Betydning og bruk

  1. horisontalt lag (av bord (2, 2), betong, fliser eller lignende) som utgjør grunnflaten i et hus eller rom
    Eksempel
    • vaske gulvet;
    • legge nytt gulv;
    • gå over gulvet;
    • se ned i gulvet;
    • store vinduer fra gulv til tak
  2. flate som minner om et gulv (1)
    Eksempel
    • bygge et utendørs gulv;
    • det lå vann på gulvet i bilen
  3. i overført betydning: nedre grense for noe;
    motsatt tak (1, 3)
    Eksempel
    • sette et gulv for lønnskravene

Faste uttrykk

  • gå i gulvet
    falle ned;
    deise over ende
  • på ett gulv
    i én etasje
    • de har alt på ett gulv
  • på gulvet
    på grunnplanet (2 i en fabrikk, bedrift eller annen arbeidsplass;
    jamfør guttene på gulvet
    • jobbe på gulvet i fiskeindustrien;
    • de som er på gulvet i utelivsbransjen
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

  1. i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
    høyere enn, større enn;
    Eksempel
    • skiltet henger over døra;
    • bygda ligger 500 meter over havet;
    • han er over pensjonsalderen;
    • hun går i klassen over meg;
    • styre over noen
    • brukt som adverb:
      • bo i etasjen over
  2. Eksempel
    • dikteren over alle diktere;
    • menneskerettighetene går over alle andre lover
  3. ovenfra og ned på
    Eksempel
    • få en bøtte vann over seg;
    • ønske vondt over sin neste
  4. Eksempel
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over et arbeid;
    • kaste seg over motstanderen
  5. på overflaten av;
    Eksempel
    • han strøk barnet over håret;
    • folde hendene over brystet;
    • være brun over hele kroppen;
    • uvær over hele Nord-Norge
  6. Eksempel
    • ha slåbrok over pyjamasen
  7. på eller til den andre siden av
    Eksempel
    • stien fører over fjellet;
    • ro over vannet;
    • gå over gata
  8. Eksempel
    • tog til Kristiansand over Kongsberg
  9. Eksempel
    • holde en tale over radio
  10. videre enn (noe som danner en begrensning)
    Eksempel
    • elva gikk over sine bredder;
    • sette seg ut over loven;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. mer enn
    Eksempel
    • det var over hundre deltakere i rennet;
    • klokka er over ti;
    • by over noen
  12. til slutten av;
    gjennom (en viss tid)
    Eksempel
    • bli natta over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • forestillingen er over;
      • uværet drev over
  13. brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
    Eksempel
    • glede seg over livet;
    • være fornærmet over noe;
    • sørge over noen
  14. brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
    Eksempel
    • tenke over noe;
    • bli klar over hva som skjedde;
    • holde preken over et bibelsted;
    • lage en liste over hva en ønsker seg til jul
  15. i forbindelse med visse verb: i to stykker
    Eksempel
    • sage over et tre;
    • file over en jernstang

Faste uttrykk

  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    bedre seg
    • det går over hvis du bare er tålmodig
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • over ende
    ned fra oppreist stilling;
    hodestups, om kull
    • trærne blåste over ende;
    • hun ble dyttet over ende;
    • bli slått over ende av en bølge;
    • bedriften er i ferd med å gå over ende
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • nå er det over og ut for samarbeidet
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • stå over
    ikke delta (i forventet aktivitet)
    • han måtte stå over rennet
  • våke over
    ha jevnt tilsyn med
    • de måtte våke over den syke
Artikkelside

presens

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘nåværende (tid)'

Betydning og bruk

  1. verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2 verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
    • brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
Artikkelside

prikkbelastning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å belaste med prikk (1, 2) for feil i trafikken eller for brudd på andre regler
Eksempel
  • prikkbelastning kan ende med førerkortbeslag;
  • få varsel om prikkbelastning for brudd på alkoholforskriften
Artikkelside

pomp 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med pamp ‘tjukkas’

Betydning og bruk

  1. særlig i barnespråk: ende (1, 2), rumpe
  2. humørløs, treg, tung person;
    jamfør surpomp
Artikkelside

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • nå kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    • støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    • ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    • bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hum kommer stadig opp i problemer
    • bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går
  • komme ut
    • bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    • bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    • stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside

Nynorskordboka 191 oppslagsord

resultere i

Tyding og bruk

føre til;
ende med;
Sjå: resultere
Døme
  • aksjonen resulterte ikkje i noko
Artikkelside

resultere

resultera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘springe tilbake’

Tyding og bruk

gje som resultat;
ende

Faste uttrykk

  • resultere i
    føre til;
    ende med
    • aksjonen resulterte ikkje i noko
Artikkelside

resolvere

resolvera

verb

Opphav

frå latin ‘løyse opp, få ein ende på’

Tyding og bruk

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

bruhovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ende av ei bru (1)
  2. militært fotfeste til vidare framstøytar etter at ein styrke har brote seg gjennom ei fiendtleg forsvarslinje
  3. i overført tyding: institusjon, bedrift eller person som knyter kontaktar og syrgjer for ekspansjon for eigne produkt
Artikkelside

oppspinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘noko som er spunne saman’; jamfør spinn

Tyding og bruk

noko som er dikta opp utan rot i røyndomen, oftast med vond hensikt;
Døme
  • oppspinn frå ende til annan
Artikkelside

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil
Artikkelside

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut
Artikkelside

andfares

adverb

Opphav

av and-

Tyding og bruk

  1. slik at alt blir medteke;
    alle saman;
    for ende
    Døme
    • gaupa drep andfares i ein saueflokk;
    • dei laut vere med andfares
  2. om kvarandre
    Døme
    • kome andfares kvar sin dag
Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. på eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
Side 1 av 20