Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

helt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med hauld

Betydning og bruk

  1. person som er blitt berømt for stort mot eller store bedrifter
    Eksempel
    • kjempe som en helt;
    • bære sine plager som en helt;
    • havets helter;
    • hverdagens helter;
    • uten mat og drikke duger helten ikke
  2. (modig og selvoppofrende) hovedperson i film eller bok
    Eksempel
    • helten i romanen;
    • helten og skurken i serien
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt
    Eksempel
    • niåringen ble dagens helt på grunn av sin snarrådige opptreden;
    • hun var den store helten etter kampen;
    • han er helten til mange unge musikere

dugløs, duglaus

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke duger;
Eksempel
  • dugløs politikk

mindreverdighetsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse av at en selv duger mindre enn andre

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, fra finsk hän

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult;
    han/hun, han eller hun, vedkommende (1
    Eksempel
    • eleven må vise hva hen duger til;
    • pasienten sier hen har vært syk lenge;
    • kjøperen må vise kvittering hvis hen returnerer varen;
    • hva mener en italiener når hen sier ‘buona sera’?
  2. brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’
    Eksempel
    • hvor er Kim, har noen sett hen?
    • hen er ikke-binær

mindreverdsfølelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

følelse av at en selv duger mindre enn andre

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tennerse tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise segkjekke seg;
    • vis deg nå som en mann!stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer!kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort, ut
    befale å gå bort, ut
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
    også: irettesette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

duge

verb

Opphav

norrønt duga; beslektet med dyd og dyktig

Betydning og bruk

  1. være til virkelig nytte;
    Eksempel
    • dette duger ikke;
    • duge til noe
    • gi hjelp som duger
  2. være flink eller sterk nok;
    være god for
    Eksempel
    • la ham vise hva han duger til;
    • hun duger ikke til den slags arbeid

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Betydning og bruk

  1. med størst ferdigheter, som duger til mest;
    Eksempel
    • den beste eleven;
    • banens beste spiller;
    • være best i verden;
    • bli kåret til beste skuespiller
    • brukt som substantiv:
      • gjøre sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest formålstjenlig, gunstig;
    mest fordelaktig
    Eksempel
    • finne den beste løsningen;
    • det er best å ikke nevne det;
    • det som er best for alle;
    • denne frakken har sett sine beste dager
    • brukt som substantiv:
      • bare det beste er godt nok;
      • tenke på sitt eget beste
  3. som en rangerer høyest, finner mest behagelig, tilfredsstillende;
    som tiltaler sansene mest
    Eksempel
    • maten en liker best;
    • den beste vinen jeg har smakt;
    • det beste været på lenge;
    • min beste venn
    • brukt som substantiv:
      • av det beste jeg har sett;
      • prestere som de beste
  4. mest
    Eksempel
    • ha best tid om våren;
    • du har best plass i din bil
  5. som er mest i tråd med moralske prinsipper;
    Eksempel
    • hun er det beste mennesket jeg kjenner;
    • gjøre det som er best
    • brukt som substantiv:
      • alt skal en prøve, og velge det beste
  6. mest velgrunnet eller gyldig
    Eksempel
    • beste odelsrett har det eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. Eksempel
    • være av byens beste familie;
    • det kan skje selv i de beste familier
  8. brukt som adverb: med størst kraft, mest intenst
    Eksempel
    • vi løp det beste vi kunne;
    • trives best i godt lag
  9. brukt som adverb: lettest, med minst vanske
    Eksempel
    • vite hvordan en best går fram;
    • det gjelder å leve best mulig

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • melka er best før 18.03.19
  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det kan hende den beste
    ofte brukt trøstende:
    • motorstopp kan hende den beste;
    • slike uhell kan skje selv den beste
  • etter beste evne
    så godt en kan
    • forsøke etter beste evne å få til noe
  • i beste fall
    om alt går bra;
    med best tenkelige utfall
    • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
    • en idé som i beste fall blir sett bort fra
  • i sin beste alder
    i den alderen en gjør mest eller best arbeid
    • de er nyutdannet og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen da arbeidskraften er på topp
    • en gårdbruker i sine beste år
  • på sitt beste
    i toppform, i sin beste utgave
    • Beatles på sitt beste;
    • sommerferie på sitt beste
  • som best en kan
    så bra en klarer;
    etter beste evne
    • fordele samfunnets goder som best en kan

Nynorskordboka 9 oppslagsord

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròtenduger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

mindreverdskjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av at ein sjølv duger mindre enn andre

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tennersjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise segòg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mannstram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

uprøvd

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje har prøvd
    Døme
    • ein uprøvd veg, måte;
    • det duger (el. gjeld) ikkje uprøvd
  2. Døme
    • ein ung og uprøvd kandidat

umage

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmagi samanheng med mega ‘kunne’, eigenleg ‘ein som lite greier’

Tyding og bruk

  1. person som duger til lite;
  2. halvvaksen person, ungdom, framvekstring, tenåring
    Døme
    • da var han berre umagen

ufreista

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det duger ikkje ufreistaein må iallfall prøve

stridsfør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

som duger til å stri

duglaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje duger;
Døme
  • alt som er dårleg og duglaust

duge

duga

verb

Opphav

norrønt duga; samanheng med dyd og dyktig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dette duger ikkje stort
    • treet duger ikkje til vyrke
  2. vere flink eller sterk nok, vere før (1, 1)
    Døme
    • duge til jobben
  3. Døme
    • han dugde ikkje teie lenger