Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

oppsette

verb

Betydning og bruk

  1. bare i perfektum partisipp: sette opp
    Eksempel
    • stykket ble oppsatt første gang for tre år siden;
    • troppen er oppsatt med to bombekastere
    • brukt som adjektiv:
      • ha oppsatt hår;
      • husene koster ferdig oppsatt ca. 2 mill. kr
  2. utsette, vente med å gjøre noe
    Eksempel
    • oppsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag
    • brukt som adjektiv:
      • anken framsettes skriftlig og har oppsettende virkning

føre fram

Betydning og bruk

gi (positivt) resultat;
Se: føre
Eksempel
  • anken førte ikke fram

føre 4

verb

Opphav

norrønt fǿra, ‘få til å fare’

Betydning og bruk

  1. flytte fra ett punkt til et annet;
    Eksempel
    • føre varer ut av landet;
    • han ble kidnappet og ført til Tyrkia
  2. vise vei fra ett punkt til et annet;
    gi adgang (til)
    Eksempel
    • stien fører ned til vannet;
    • røret fører til en stor tank;
    • en bratt trapp fører ned i mørket
  3. bringe til en tilstand eller situasjon;
    få til følge, føre med seg;
    resultere i
    Eksempel
    • denne krangelen fører ingen vei;
    • målet er å føre laget til finalen;
    • uenigheten førte landet inn i en borgerkrig;
    • føre en klasse fram til eksamen
  4. påvirke til å flytte seg i en bestemt retning;
    Eksempel
    • han fører godt i både swing og salsa;
    • skjebnen førte dem sammen
  5. Eksempel
    • føre en hær;
    • føre et skip
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjøre
    Eksempel
    • føre forhandlinger;
    • han fører en skitten valgkamp;
    • vi har ført samtaler med begge partene i konflikten;
    • føre en tilbaketrukket tilværelse;
    • føre et dårlig språk
  7. skrive ned systematisk eller fortløpende
    Eksempel
    • bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene;
    • vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
  8. ha til salgs;
    være utstyrt med
    Eksempel
    • vi fører dessverre ikke denne varen;
    • en butikk som fører matvarer fra hele verden

Faste uttrykk

  • føre an
    stå i spissen (for);
    gå først
    • føre an i kampen for frihet;
    • lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • føre fram
    gi (positivt) resultat;
    lykkes
    • anken førte ikke fram
  • føre med seg
    få som følge, resultat eller konsekvens
    • vervet fører med seg mye ansvar;
    • klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
  • føre opp
    • bygge (en bygning)
      • hytta ble ført opp på rekordtid
    • skrive ned på liste eller lignende
      • bli ført opp på lista over deltakere
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    framgå, framtre
    • du må føre deg med verdighet;
    • han fører seg med selvsikkerhet og autoritet

avvise

verb

Betydning og bruk

  1. nekte adgang
    Eksempel
    • hotellet måtte avvise mange gjester;
    • bli avvist i døra
  2. si nei til;
    Eksempel
    • avvise et tilbud;
    • retten avviste anken;
    • kroppen avviste den nye nyren
  3. Eksempel
    • avvise en beskylding;
    • avvise alle forsøk på tilnærmelser;
    • bli avvist

anke 2

verb

Opphav

trolig sammenfall av lavtysk anken og norrønt aumka; beslektet med ynke

Betydning og bruk

  1. være urolig, engstelig (for);
  2. klage (2 (over, på)
  3. i jus: kreve (en dom, avgjørelse) inn for en høyere rettsinstans;
    Eksempel
    • anke over straffeutmålingen;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • ligge og anke seg i søvne

Nynorskordboka 2 oppslagsord

anke 2

anka

verb

Opphav

truleg samangliding av lågtysk anken og norrønt aumka; samanheng med ynke

Tyding og bruk

  1. vere uroleg, ottefull (for);
  2. angre, trege (på noko)
  3. i jus: krevje (ein dom, ei avgjerd) inn for høgare rettsinstans til overprøving;
    Døme
    • anke over straffeutmålinga;
    • anke dommen i tingretten til lagmannsretten

Faste uttrykk

  • anke seg
    jamre seg
    • liggje og anke seg i søvne

anke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av anke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein anke mot nokon
  2. i jus: krav om at dom eller avgjerd skal inn for ein høgare instans;
    Døme
    • retten godtok anken