Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

vrøvle

vrøvla

verb

Opphav

dansk eigenleg ‘flette, sno’

Tyding og bruk

fare med vrøvl, tullprat;
Døme
  • du berre står og vrøvlar;
  • det er ikkje noko å vrøvle om

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Døme
    • plapre i veg om laust og fast
  2. røpe løyndom;
    sladre
    Døme
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med

ekstravaganse

substantiv hankjønn

Uttale

ekstravaganˊse; ekstravaganˊgse

Opphav

av fransk extravaguer ‘tale vilt, vrøvle«

Tyding og bruk

det å vere ekstravagant;
noko som er overdrive flott og overdådig
Døme
  • her er ingen teikn på ekstravaganse;
  • flotte seg med ekstravaganse

våse 1

våsa

verb

Opphav

dansk kanskje samanheng med; lågtysk waschen ‘prate’

Tyding og bruk

vrøvl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vrøvle

Tyding og bruk

toskete prat, påstand;
dumsnakk, tullprat, vas (2

snuvle 1

snuvla

verb

Opphav

samanheng med snut

Tyding og bruk

  1. tale utydeleg med mykje naselyd;

sludre

sludra

verb

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

snakke om laust og fast;
Døme
  • sitje og sludre saman

prate

prata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prate om gamle dagar;
    • prate politikk
  2. Døme
    • prate noko bort;
    • prate tull