Avansert søk

27 treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

verke 1

verka

verb

Opphav

norrønt verka; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til (materiale eller ting);
    Døme
    • verke fisk
  2. Døme
    • verke for ei sak;
    • dei verka som misjonærar
  3. ha verknad
    Døme
    • medisinen tok til å verke
  4. ha innverknad på
    Døme
    • ingenting verkar på han;
    • verdsøkonomien verkar på den nasjonale
  5. fylle oppgåva si;
    Døme
    • bremsene verka ikkje;
    • systemet verkar godt
  6. sjå ut til å vere;
    framstå som
    Døme
    • det verkar vanskeleg;
    • dei verka glade og nøgde;
    • prosjektet verkar lovande

verkje, verke 2

verkja, verka

verb

Opphav

norrønt verkja; jamfør verk (1

Tyding og bruk

  1. gjere vondt;
    Døme
    • det verkjer i foten;
    • såret verkte;
    • armane verkte av roinga
  2. kjenne verk (1, 1);
    ha vondt
    Døme
    • ho verkte i heile kroppen
  3. losne av betennelse;
    Døme
    • det verkte ut ein splint
  4. ha hugverk;
    ottast;
    vere urolig eller utolig
    Døme
    • han verkte av dårleg samvit;
    • han sat og verkte med ei sak;
    • ho verkte etter å kome seg av garde

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    handling, gjerning
    Døme
    • leggje siste hand på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Døme
    • dette var éin manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. anlegg som leverer noko, til dømes vatn eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Døme
    • Løkken Verk;
    • han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
  4. mekanisme som driv noko;
    Døme
    • verket driv visarane
  5. (offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver;
  6. vare som er laga av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  7. heilskap sett saman av delar

Faste uttrykk

  • gå til verks
    • gå i gang
      • dei gjekk til verks med dugnad
    • gå fram på den nemnde måten
      • dei gjekk grundig til verks;
      • gå systematisk til verks;
      • vi må gå hardare til verks
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar

unnfange

unnfanga

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk empfangen ‘motta’

Tyding og bruk

  1. gje liv til;
    danne ved befrukting
    Døme
    • dei unnfanga den fyrste dottera om sommaren;
    • barnet vart unnfanga i februar
  2. i overført tyding: få inspirasjon til å skape eller forme noko, særleg ein idé eller plan
    Døme
    • ideen vart unnfanga på årsmøtet;
    • verka var unnfanga i einsemd

verdslitteratur

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

litteratur som blir lesen i heile verda
Døme
  • 'Faust' av Goethe er eit av dei store verka i verdslitteraturen

tilforlateleg

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar truverdig;
Døme
  • gjere eit tilforlateleg inntrykk
  • brukt som adverb:
    • det verka tilforlateleg

steril

adjektiv

Opphav

av latin sterilis ‘fruktlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan forplante seg
  2. Døme
    • ein steril bandasje
  3. Døme
    • steril tankegang
  4. Døme
    • rommet verka kaldt og sterilt

stå for

Tyding og bruk

meine, representere;
ha ansvaret for (noko);
verka, opplevast;
Sjå: stå
Døme
  • stå klart for ein;
  • barneåra står for meg som ei lykkeleg tid

sjå ut som eit levande spørsmålsteikn

Tyding og bruk

verka heilt uforståande;

opusnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tal som syner den rekkjefølgja ein komponist har laga verka sine i