Avansert søk

5129 treff

Nynorskordboka 5129 oppslagsord

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

vêre, vere 4

vêra, vera

verb

Opphav

norrønt viðra; samanheng med vêr (2

Tyding og bruk

  1. få teven av;
    Døme
    • elgen vera mot vinden;
    • hunden vera viltet
  2. i overført tyding: ane (2, føresjå
    Døme
    • vere sensasjon

vere 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vera; jamfør vere (3

Tyding og bruk

det å vere på ein stad;
Døme
  • det vart ei lang vere

vere 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med vorte

Tyding og bruk

  1. åme av brems (1
  2. knort i huda av vere (2, 1)

vyrdsemd, vørdsemd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør -semd

Tyding og bruk

det å vere vyrdsam
Døme
  • sjå på henne med vyrdsemd

ustøleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere ustø

ustø

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje stø;
ustødig, vaklande, skjelvande, vinglete;
Døme
  • bordet er, står ustøtt;
  • gå på ustøe føter, med ustøe steg;
  • vere ustø på foten, på handa;
  • ustø grunn;
  • ustø kurs;
  • vere ustø i rettskrivinga;
  • vere ustø på seg sjølv

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Døme
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. som står fast og godt;
    Døme
    • gå, stå støtt;
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell
  2. Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje skjelv, vinglar
    Døme
    • vere stø på handa, foten
  4. Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på nokosikker, viss
  5. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens
  6. som adverb: alltid, jamt, stadig
    Døme
    • støtt var det noko som skulle gjerast;
    • støtt og stadig

tvilsam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er tvil om;
    uviss, usikker
    Døme
    • tvilsame prognosar;
    • utfallet er tvilsamt;
    • det er tvilsamt om eg kjem;
    • det var ei tvilsam glede å gå der og vente
  2. som det er grunn til å vere skeptisk til;
    ikkje bra;
    moralsk diskutabel;
    mistenkjeleg, suspekt
    Døme
    • av tvilsam kvalitet;
    • tvilsam moral;
    • ei tvilsam utvikling;
    • drive ein tvilsam geskjeft;
    • nokre tvilsame individ
  3. Døme
    • vere tvilsam om noko