Avansert søk

Nynorskordboka 25 oppslagsord

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

byte (3, 1)
Døme
- veksle ein tiar i to femmarar;
- veksle (inn) punda i norske pengar;
- veksle nokre ord;
- veksle blikk;
- veksle hogg og slag
skifte (2, 1)
Døme
- sol veksla med regn;
- det veksla mellom smil og tårer
- i presens partisipp:
  vekslande vêr – ustadig vêr
- i stafett:
  veksle likt
- i skeiserenn: skifte bane
  veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

veksle svart
veksle valuta ulovleg

vippe 3

vippa

verb

Tyding og bruk

svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
Døme
- linerla vippar med stjerten;
- sitje og vippe med foten over kneet
i overført tyding: veksle raskt mellom to tilstandar;
svinge (4);
vakle
Døme
- det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt);
tippe (3, 2)
Døme
- bilen vippa rundt i svingen
få til å miste balansen og falle;
bikke (1)
Døme
- vippe sauen rundt på ryggen
sende noko av garde med éi rask rørsle
Døme
- vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

vippe av pinnen
- skuve til sides;
  fortrengje
  heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
- gjere forvirra
  mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
vippe pinne
i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han

veke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vika; samanheng med vike ( og veksle

Tyding og bruk

tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
Døme
- året har 52 veker;
- i neste veke;
- møtast ein gong i veka;
- bli verande veka ut
tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
Døme
- vere på ferie i to veker
rekkje av kvardagar i ei veke (1);
arbeidsveke, skuleveke
Døme
- femdagars veke
arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)
- - bøneveke
  - fadderveke
  - helvetesveke
  - juleveke

Faste uttrykk

til veka
i komande veke
det er meldt mildvêr til veka

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

føre noko i boge
Døme
- svinge sverdet;
- ho svingar øksa;
- han svingar armane langs sida
føre noko i ei ny lei;
endre retning;
snu, dreie, vende
Døme
- svinge båten rundt;
- båten svinga rundt neset;
- bilen svinga opp framfor døra;
- svinge på rattet
vere i rørsle att og fram
Døme
- pendelen svingar;
- greinene på treet svinga
veksle mellom ulike tilstandar;
variere (1)
Døme
- prisane svinga sterkt;
- svinge mellom vonløyse og tru;
- folkemeininga svingar
- brukt som adjektiv:
  svingande prisar;
  svingande humør
om musikk: ha rytmisk driv
Døme
- musikken svinga bra;
- orkesteret fekk det til å svinge
- brukt som adjektiv:
  svingande jazz;
  svingande felespel
i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
Døme
- det svingar av den lokale fotballen
brukt i eid
Døme
- kom deg vekk, for svingande!

Faste uttrykk

svinge seg
- dreie seg rundt;
  danse
  svinge seg i dansen
- slengje seg i ei boge
  svinge seg frå grein til grein;
  svinge seg over gjerdet
- bukte seg;
  gå i svingar
  vegen svingar seg oppover lia
svinge seg opp
kome seg opp i ein høgare posisjon
svinge seg opp til velstand;
han svinga seg opp med politiske knep

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

ta i staden for noko anna;
byte (3, 2)
Døme
- skifte bustad;
- andletet skiftar farge;
- han skifta skjorte
kle seg om
Døme
- eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
- toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig;
utveksle
Døme
- skifte vondord;
- skifte augekast
dele, fordele
Døme
- skifte ein eit bu
endre seg, veksle
Døme
- vêret skifta alt i eitt
- brukt som adjektiv:
  skiftande bris;
  eit skiftande landskap

Faste uttrykk

skifte beite
gå over i anna verksemd;
ta til med noko nytt
skifte ham
- få ny ham (1)
- heilt skifte utsjånad eller lynne
  bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye

møte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å møtast (1)
Døme
- eit uventa møte
avtalt samkome;
samling, konferanse
Døme
- avtale eit møte med nokon;
- kalle saman til eit møte;
- halde eit møte;
- møtet er heva;
- sitje i eit møte;
- veksle mellom fysiske og digitale møte
- - allmøte
  - foreldremøte
  - årsmøte
samla gruppe av møtedeltakarar;
møtelyd
Døme
- møtet vedtok å utsetje saka
situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
Døme
- det første møtet med kjærleiken;
- eit brutalt møte med røynda

Faste uttrykk

gå i møte
nærme seg
gå undergangen i møte;
dei går gode tider i møte
gå/kome til møtes
vise velvilje
vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane;
det er umogleg å gå til møtes med dei
kome nokon i møte
møte nokon på halvvegen;
vere imøtekomande

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

det å løpe (1)
Døme
- veksle mellom gonge og løp
i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
Døme
- vinne to av tre løp;
- fullføre løpet;
- dei måtte bryte løpet
- - billøp
  - hekkeløp
  - kappløp
  - lengdeløp
  - skiløp
det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
Døme
- felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
- - krinsløp
  - omløp
om tid: det å gå;
forløp (1);
jamfør i løpet av
Døme
- i åras løp vart rollene bytte om
- - livsløp
  - studieløp
det å strøyme eller renne
Døme
- elva har uhindra løp ned dalen;
- gje kjenslene fritt løp
røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
Døme
- bekken delte seg i fleire løp;
- ein tunnel med to løp
- - innløp
  - skredeløp
  - utløp
pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
Døme
- ei hagle med to løp
- - børseløp
  - geværløp
  - kanonløp

Faste uttrykk

daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
i det lange løp
på lang sikt;
i lengda
fast eigedom er ei god investering i det lange løp
køyre sitt eige løp
gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
løpet er køyrt
det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre

blikk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk blick

Tyding og bruk

augekast, augelag
Døme
- senke blikket;
- eit fjernt blikk;
- veksle blikk;
- feste blikket på noko
sans;
syn
Døme
- ha blikk for detaljar

Faste uttrykk

lyfte blikket
- sjå opp
- sjå stort på noko;
  ha eit vidare perspektiv på noko
  no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover

ymse

ymsa

verb

Opphav

same opphav som ymis

Tyding og bruk

byte om, skifte, veksle, variere

Døme

vi får ymse på det;
formene kan ymse frå stad til stad;
framgangsmåten ymsar svært;
dette ymsa på alt etter årstida;
talet har ymsa mykje frå år til år

variere

variera

verb

Opphav

av latin variare; jamfør varia

Tyding og bruk

vere ulik;
skifte, veksle
Døme
- kvaliteten varierer med prisen
- brukt som adjektiv:
  varierande oppfatningar
skape avveksling i
Døme
- variere kosten;
- variere eit tema
- brukt som adjektiv:
  eit variert program

Side 1 av 3

Resultat per side: