Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

væpne

væpna

verb

Opphav

norrønt væpna; av våpen

Tyding og bruk

bu, ruste ut med våpen
Døme
  • vere væpna med pil og boge;
  • væpne seg til strid

Faste uttrykk

  • væpna konflikt
    våpenstrid, krig
  • væpna nøytralitet
    nøytralitet som byggjer på våpenmakt
  • væpna til tennene
    om riddar, krigar: i fullt kamputstyr;
    i overført tyding: svært godt utstyrt eller (føre)budd

revolvermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som er væpna med revolver (1), til dømes ranar eller leigemordar
Døme
  • ein revolvermann i Det ville vesten

revolt

substantiv hankjønn

Opphav

fransk révolte, jamfør revoltere

Tyding og bruk

væpna reising eller motstand mot styresmaktene;

revisjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som derved vik av frå det marxistisk-leninistiske målet om væpna revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtekne oppfatningar om og haldningar til nazismen og den andre verdskrigen

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør

ran

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rán

Tyding og bruk

tjuveri med (trugsmål om) valdsbruk;
Døme
  • væpna ran

aggresjon

substantiv hankjønn

Uttale

agresjoˊn

Opphav

av latin aggredi ‘gjere åtak mot’

Tyding og bruk

  1. væpna overfall;
    Døme
    • militær aggresjon mot nabostatar
  2. kjensle eller åtferd som er prega av ei fiendtleg haldning
    Døme
    • kjenne aggresjon og hat;
    • vise aggresjon;
    • få ut aggresjonen;
    • ikkje kunne styre aggresjonen sin;
    • undertrykt aggresjon i folket

mobilisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å mobilisere
Døme
  • full mobilisering av væpna styrkar;
  • det var ei imponerande mobilisering i bygda for å få gjennomført festivalen

mobilisere

mobilisera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør mobil (2

Tyding og bruk

  1. kalle (dei væpna styrkane) til krigsteneste;
    gjere budd på krig
    Døme
    • mobilisere tre årsklasser;
    • landet mobiliserer
  2. kalle til hjelp;
    ta i bruk
    Døme
    • dei mobiliserte venene sine til å hjelpe med flyttinga;
    • dei prøver å mobilisere veljarane på venstresida;
    • eg måtte mobilisere alle kreftene mine for å kome til mål

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    òg overført tyding, slutte å krige, stri
  • strekkje våpen
    kapitulere