Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

uvisse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere uviss
Døme
  • uvissa plagar meg;
  • gå, stå, leve i uvissa dag etter dag;
  • halde ein i uvisse (om tilstanden);
  • gå på uvissapå måfå

uviss

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje viss (I), såleis:
  1. Døme
    • vere uviss på seg sjølv;
    • vere uviss på kva ein skal gjere;
    • bli ståande uviss framfor døra
  2. Døme
    • stoda, framtida er uviss;
    • det er (heilt) uvisst korleis det går;
    • alt er på det uvisse;
    • gå inn i det uvisse

risikosport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sport der utøvarane utset seg for store farar;
  2. aktivitet som er forbunde med risiko eller uvisse

halde/spenne på pinebenken

Tyding og bruk

la vente i pinefull eller nervepirrande uvisse;
setje på tolmodsprøve;
Sjå: pinebenk

nok 1

adverb

Opphav

av lågtysk noch; jamfør norrønt nógr ‘tilstrekkeleg’

Tyding og bruk

  1. som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad eller liknande
    Døme
    • ha pengar nok til billetten;
    • dei har nok å ete;
    • no har vi arbeidd nok for i dag;
    • ho er sterk nok til å lyfte 50 kg;
    • berre det beste er godt nok;
    • det er meir enn nok av det slaget
  2. som har nådd grensa for det som er akseptabelt
    Døme
    • nei, no får det vere nok!
  3. brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse;
    vel, truleg, venteleg;
    Døme
    • det går nok bra;
    • eg må nok gå no;
    • eg skal nok kome, det lovar eg;
    • ho er nok trøytt, stakkar
  4. brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
    Døme
    • ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken;
    • det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying;
    • tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime

Faste uttrykk

  • få nok av
    få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
    • eg har fått nok av slike folk
  • ikkje nok med
    brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande eller liknande)
    • ikkje nok med at han lyg, han stel også
  • nok er nok
    brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
  • nok om det
    det er sagt tilstrekkeleg om den saka
  • vere seg sjølv nok
    ikkje bry seg om nokon annan

mistanke

substantiv hankjønn

Opphav

etter lågtysk misdunken ‘tvil, uvisse’; innverknad frå tysk Verdacht ‘mistanke’

Tyding og bruk

tru, aning, gjetting, intuisjon, særleg om noko gale eller straffbart
Døme
  • få mistanke om noko;
  • mistanken fall på henne;
  • ha mistanke til nokon;
  • politiet bygde berre på mistanke da dei arresterte han

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Døme
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Døme
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Døme
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Døme
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd

kautel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin , av cautus ‘trygg’

Tyding og bruk

i jus: tryggingstiltak mot uvisse, tvil eller tvistar;
juridisk atterhald

ev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ef, if; samanheng med eve (1 og eve (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå i evet om noko
  2. Døme
    • merke korkje ev eller tev
  3. Døme
    • det finst ikkje ev i det

høne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

  1. hoe av arten tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • ha høner;
    • kaklande høner;
    • hanen spankulerer midt i flokken av høner
  2. hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
  3. i namn på insekt

Faste uttrykk

  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • kva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
    • det blir som spørsmålet om høna og egget