Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
uttørka
,
utturka
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
ei
uttørka
myr
;
uttørka
hud
Artikkelside
brenne
1
I
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
Tyding og bruk
vere i brann
;
stå i loge
;
flamme
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brennande
(1)
Døme
låven brenn
;
det brann hos grannen
;
det vil ikkje brenne i omnen
lyse som eld
;
skine sterkt
Døme
himmelen brann i vest
;
stjernene brenn på himmelen
bli uttørka av for sterk varme
;
bli svidd
Døme
graset brann og visna bort
forbrenne
(
1
I
, 2)
Døme
næringsemne som brenn i cellene
vere
eller
kjennast heit
Døme
føtene brann i skoa
;
blodet brenn i årene
svi
(
1
I
, 2)
,
verkje
(1)
Døme
halsen brann av tørste
;
såret brann
ha sterke kjensler for noko
;
vere intenst oppteken av noko
;
kjenne sterk trong eller lyst
;
jamfør
brennande
(2)
Døme
brenne av lyst til å hjelpe
;
brenne for ei sak
;
ho brenn for miljøet
;
han brenn etter å kome i gang
Faste uttrykk
brenne inne med
ikkje få selt noko ein vil bli av med
brenne inne med varene
ikkje få seie noko ein vil ha fram
brenne inne med eit spørsmål
brenne inne
miste livet ved brann inne i ein bygning
heile buskapen brann inne
brenne ned
brenne til det er oppbrukt
lyset brann ned
bli heilt øydelagd i brann
huset brann ned til grunnen
brenne opp
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne opp
;
huset brann opp
brenne ut
brenne til det ikkje er noko att
bålet har brunne ut
;
bilen brann ut
om sjukdom: slutte å vere aktiv
gikta har brunne ut
Artikkelside
elvefar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
far
(
2
II
, 2)
som ei elv følgjer
Døme
eit uttørka elvefar
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av (særleg mykje) væte
;
fri for væske, ikkje våt, ikkje fuktig
;
uttørka
Døme
klesvasken er
tørr
;
tørt høy, korn
;
tørr
ved
;
vere
tørr
på føtene
–
ikkje våt
;
skifte på seg tørt
–
tørre klede
;
den grana er
tørr
–
inntørka på rot, død
;
halde krutet tørt
;
tørr
jord
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
det er tørt (i skogen) i sommar
;
tørt vêr, klima
;
ein
tørr
sommar
;
bekken er
tørr
–
utan vatn
;
tørre
kaker
;
tørt brød
–
med lite væskeinnhald
;
ha ein god og
tørr
kjellar
;
maten må stå tørt
;
gå
tørr
–
om mjølkedyr: ikkje gje mjølk, vere oppsina
;
eit tørt gjestebod
–
alkoholfritt
;
vere
tørr
i munnen, halsen
;
tørr
hud
–
med lite feittstoff
;
tørt hår
;
gråte
tørre
tårer
–
etter norr: ikkje sørgje
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
–
slik at floda ikkje når han
;
skjeret fell tørt ved fjære sjø
;
kome på tørt land
el.
tørr grunn
–
på landjorda
skrinn
,
mager
(
2
II)
Døme
ei
tørr
bygd
;
ein mager og
tørr
mann
om vin: sec, skarp, bitter, snerpande, ikkje søt
om lyd:
skarp
(
2
II)
, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
utan (vanleg) tilhøyr, utan tillegg
;
snau
(
2
II)
,
berr
,
naken
;
nøktern
,
objektiv
(
2
II)
Døme
ete maten
tørr
el.
ete tørt
–
ete utan drikke til,
jamfør
tyd. 1
;
ete brødet tørt
–
utan drikke til; utan smør el. pålegg i det heile
;
fange fisk med
tørre
fingrane
;
gå laus på
tørre
veggene
;
dette er dei
tørre
tala, fakta
–
utan kommentarar el. tilleggsopplysningar
;
turre
sanninga
;
sagt med
tørre
ord
kort, lakonisk, uttrykkslaus, (med vilje) kjølig
Døme
eit tørt svar
;
«å, er det slik,» sa ho tørt
keisam
,
dåmlaus
,
upersonleg
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei
tørr
bok, framstilling
;
ein
tørr
førelesar
lite intelligent
;
tungnæm
sparsam
,
knipen
Faste uttrykk
bli tørr
òg om småbarn: ikkje væte seg
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
halde seg tørr
om alkoholikar: halde seg frå rusdrikk
korkje vått eller tørt
(smake, få) korkje drikke eller mat
på tørre nevar
utan våpen
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
tørr hoste
hoste utan losna slim
tørr humor
humor framstilt alvorleg og uttrykkslaust (for å skape verknad)
tørr mat
mat utan drikke til,
jamfør
tyd. 6 og
tørrmat
Artikkelside
tørke
3
III
,
turke
3
III
tørka, turka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurka
;
av
tørr
Tyding og bruk
fjerne væske ut av
eller
bort frå
;
gjere
tørr
(1)
Døme
tørke høy, korn, klede, håret, kjøt, fisk
;
sola tørkar ut huda
;
tørke seg i ansiktet med handduken
;
éin vaskar (opp) og éin tørkar (oppvasken)
;
tørke
inn nota
–
ta nota opp or sjøen
fjerne (med klut
eller liknande
), stryke (bort)
Døme
tørke
tårer
;
tørke
støv
;
tørke
opp vatnet frå golvet
;
tørke
bort ein flekk
;
tørke
av seg fliren
med sløyfa objekt:
tørke
av bordet, tavla
;
tørke
opp frå golvet
miste væskeinnhald
eller
-dekke
;
bli tørr
Døme
høyet, kleda tørkar lett i vinden
;
målinga tørkar seint
;
elva har tørka ut
–
jamfør
uttørka
;
eplet har tørka inn
–
jamfør
inntørka
;
tørka frukt
i
overført tyding
:
diktaråra har tørka inn
el.
ut
ikkje utfalde seg
;
stagnere
;
vansmekte
Døme
sitje inne og
tørke
heile tida
slå
(
2
II)
,
klaske
Døme
tørke
til ein
Faste uttrykk
tørke over
vaske (golvet, benken) lett
Artikkelside
skjelett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
gresk
skeleton
(
soma
) ‘uttørka (kropp)'
Tyding og bruk
samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ
;
beingrind
ytre vernande skal hos lågare dyreslag
berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip
og liknande
grunndrag, skjema som ei framstilling
eller liknande
er bygd på
Artikkelside
arid
adjektiv
Vis bøying
Uttale
ariˊd
Opphav
av
latin
aridus
‘tørr, uttørka’
Tyding og bruk
om klima: med lite nedbør
;
motsett
humid
Døme
aride område
Artikkelside