Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

turniké, turnike

substantiv inkjekjønn

Uttale

turnikeˊ

Opphav

frå fransk; av turnere

Tyding og bruk

bandasje som blir stramma med ein dreiepinne og brukt til å stanse bløding med

turne 2

turna

verb

Opphav

frå tysk; omlaga av turnere

Tyding og bruk

  1. vere med i turn;
    drive gymnastikk
    Døme
    • turne godt
  2. delta i turn som konkurranseidrett
    Døme
    • turne i NM

turné 1, turne 1

substantiv hankjønn

Uttale

turneˊ

Opphav

frå fransk; jamfør turnere

Tyding og bruk

reise som kunstnar, gruppe eller liknande gjer for å opptre for publikum fleire ulike stader
Døme
  • koret reiste på turné til USA

turisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk eller fransk; samanheng med tur (1 og turnere

Tyding og bruk

alt som har med turistar og turisttrafikk å gjere
Døme
  • turismen aukar;
  • leve av turisme

tørne

tørna

verb

Opphav

av engelsk turn; same opphav som turnere

Tyding og bruk

  1. feste med tørn (2, 1)
    Døme
    • tørne tauet til ein påle
  2. snu, dreie
    Døme
    • tørne noko rundt
  3. støyte, brase, brake
    Døme
    • sykkelen tørna mot eit tre;
    • bilane tørna saman;
    • laga tørnar saman i finalen
  4. drive, flyte
    Døme
    • båten tørnar rundt
  5. gå frå vitet;
    bli galen;
    klikke
    Døme
    • har du tørna?
    • tørne galen;
    • det har tørna for han

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • eg tørna inn i titida
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • eg tørner ut klokka fem om morgonen

tørn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk turn, samanheng med tur (1; turn og turnere

Tyding og bruk

  1. omgang, tur i arbeid som fleire skal gjere;
    Døme
    • ha fire timars tørn
  2. del av felles arbeid eller oppgåve
    Døme
    • alle tok sin tørn på dugnaden
  3. Døme
    • vi hadde ein strid tørn i skogen i dag

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk dust, djost(e), frå gammalfransk juste, joste, av mellomalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opphavleg ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Tyding og bruk

Døme
  • er de klare til nye dystar?
  • laget gjekk sigrande ut av den store dysten mot serieleiaren