Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein trufast tenar, ven, ektemake;
    • vere trufast mot nokon;
    • møte trufast opp dag etter dag;
    • vente trufast
  2. fast, vedhaldande
    Døme
    • eit trufast publikum

tru 2

adjektiv

Opphav

norrønt trúr; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tru tenarar;
    • lang og tru tenest;
    • vere tru mot ektemaken, partiet, ideala
    • i ettersett stilling
      • vere nokon tru;
      • tradisjonen tru opna dei med ein song
  2. Døme
    • ein tru kopi

lojal

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som legal

Tyding og bruk

  1. trufast mot ein person, ei gruppe, ein institusjon eller ei sak;
    motsett illojal
    Døme
    • ei lojal veninne;
    • dei var lojale mot arbeidsplassen;
    • lojale veljarar
    • brukt som adverb
      • rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
  2. Døme
    • lojale undersåttar

holl

adjektiv

Opphav

norrønt hollr

Tyding og bruk

monogami

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, jamfør mono- og -gami

Tyding og bruk

det å vere gift med eller trufast mot éin person;
til skilnad frå bigami og polygami

monogam

adjektiv

Opphav

jamfør monogami

Tyding og bruk

som lever i eller er innstilt på eingifte;
motsett polygam

kader

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk cadre; frå latin quadrus ‘firkanta’

Tyding og bruk

  1. fast mannskap, særleg befal, som er grunnstamme i ei militæravdeling som kan mobiliserast
    Døme
    • fylle kadrane
  2. (person i) indre kjerne av aktive og lojale medlemer eller leiarar i ein politisk (særleg kommunistisk) organisasjon
    Døme
    • ein trufast kader

handgjengen

adjektiv

Opphav

norrønt handgenginn

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: som har gått i teneste hos ein konge (eller annan hovding)
    Døme
    • kongen hadde dei handgjengne mennene kring seg
  2. som er ein trufast og pålitande tilhengjar eller medarbeidar
    Døme
    • han vart Johan Sverdrups handgjengne mann

blodfan

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ivrig, trufast fan (1

usvikeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje svik;
    • usvikeleg ven, idealist;
    • usvikeleg prov, sanning
  2. som adverb:
    • usvikeleg sikker, ekte