Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

trufast

adjektiv

Opphav

norrønt trúfastr

Tyding og bruk

  1. som er til å lite på;
    påliteleg, lojal, sviklaus;
    Døme
    • ein trufast ektemake;
    • trufaste vener;
    • vere trufast mot nokon
  2. som held fast ved noko (av interesse);
    som aldri gjev seg;
    Døme
    • eit trufast publikum;
    • han har vore ein trufast deltakar på stemna
    • brukt som adverb:
      • vente trufast;
      • møte trufast opp dag etter dag

teneste, tenest

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þjónusta, þénesta

Tyding og bruk

  1. handling som er til hjelp;
    Døme
    • gjere nokon ei teneste;
    • be om ei teneste
  2. det å ha stilling på ein arbeidsplass;
    Døme
    • møte til teneste;
    • melde seg til teneste;
    • slutte i aktiv teneste;
    • pensjonere seg etter lang og trufast teneste
  3. grein innanfor statsapparat eller større institusjon
    Døme
    • jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
  4. Døme
    • gjere teneste i marinen
  5. behandling (1), arbeid (1), eller vare (1 som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
    Døme
    • selje tenestene sine;
    • sikre gode offentlege tenester;
    • ha forskjellige tenester innan oppussing
  6. det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
    Døme
    • vere til teneste for andre;
    • eit liv i teneste for idretten
  7. dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver;
    Døme
    • lansere ei ny teneste for nettbank;
    • refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste

Faste uttrykk

  • gjere teneste som
    fungere som, gjere nytte som
    • ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
  • hemmeleg teneste
    etterretningsteneste
    • dei hemmelege tenestene i Noreg
  • ivrig i tenesta
    som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
    • sjåføren blei for ivrig i tenesta
  • stå til teneste
    stå til rådvelde for å hjelpe til
    • mora stod alltid til teneste for dottera si
  • vere i teneste hos
    ha plass, tilsetjing hos nokon
    • vere i teneste hos biskopen

tenar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Tyding og bruk

  1. person tilsett i større hushald for å varte opp herskapet og greie med praktiske gjeremål
    Døme
    • eit herskapeleg hus med mange tenarar;
    • ein trufast tenar for dronninga
  2. i overført tyding: person som følgjer viljen til noko eller nokon
    Døme
    • ein tenar for folket;
    • ein audmjuk tenar for Herren
  3. datamaskin som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar;
    Døme
    • ein tenar med mange prosessorar

handgjengen

adjektiv

Opphav

norrønt handgenginn

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: som har gått i teneste hos ein konge (eller annan hovding)
    Døme
    • kongen hadde dei handgjengne mennene kring seg
  2. som er ein trufast og pålitande tilhengjar eller medarbeidar
    Døme
    • han vart statministerens handgjengne mann

tru 2

adjektiv

Opphav

norrønt trúr; samanheng med tru (1 og tru (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tru tenarar;
    • lang og tru tenest;
    • vere tru mot ideala;
    • vere nokon tru
  2. Døme
    • ein tru kopi

Faste uttrykk

  • tradisjonen tru
    i samsvar med tradisjonen
    • tradisjonen tru opna dei med ein song

gjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gerð; av gjere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho er trufast i all si gjerd;
    • både i ord og gjerd
  2. Døme
    • denne har slike gjerder
  3. Døme
    • gjere det på ymse gjerder;
    • det er ei fin gjerd på dette;
    • det er inga gjerd på det

Faste uttrykk

  • i gjerde
    i ferd med å bli til eller ta form;
    i emning
    • dei forstod kva som var i gjerde

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død

trufastheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere trufast

trulaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å lite på;
motsett trufast
Døme
  • trulause vener;
  • trulause veljarar;
  • vere trulaus mot nokon

truskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere tru (2, 1);
trufast innstilling eller framferd
Døme
  • sverje truskap til nokon;
  • dei lova kvarandre truskap;
  • vise truskap mot tradisjonen