Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

trappe 2

trappa

verb

Opphav

samanheng med trapp (1

Tyding og bruk

trø hardt med føtene;
gå med tunge steg;

trappe 3

trappa

verb

Opphav

etter engelsk escalate; av trapp (1

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • trappe ned
    minke gradvis
  • trappe opp
    auke gradvis

trapp 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk av trappen ‘stige tungt, stampe’

Tyding og bruk

  1. (samanhengande rekkje av) steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
    Døme
    • gardintrapp;
    • kjellartrapp;
    • rulletrapp;
    • vindeltrapp;
    • ho gjekk opp trappa;
    • han kom i trappa
  2. rekkje av avsatsar som liknar ei trapp (1, 1)
    Døme
    • laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    i kjømda
  • slite trappene hos
    kome ofte til (ein)

ramle

ramla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. larme, bråke (med ein kraftig og hol, døyvd lyd)
    Døme
    • kjerra ramla på brusteinane
  2. Døme
    • ramle ned trappa;
    • ramle av stolen;
    • steinen ramla ut i vegbana;
    • sjøbua hadde ramla saman
  3. kome brått og uventa eller planlaust
    Døme
    • spørsmålet ramla ut av meg

Faste uttrykk

  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

føre 4

føra

verb

Opphav

norrønt fǿra, opphavleg ‘få til å fare’

Tyding og bruk

  1. flytte frå eitt punkt til eit anna;
    Døme
    • båten fører folk og gods;
    • gassen blir ført i land på Nord-Jæren
  2. vise veg frå eitt punkt til eit anna;
    gje tilgjenge (til)
    Døme
    • stigen fører opp på loftet;
    • den smale trappa som fører ned i kjellaren;
    • vegen fører opp til huset
  3. få til å nå ein viss tilstand eller situasjon;
    føre med seg, få til følgje;
    resultere i
    Døme
    • prisauken har ført til lågare forbruk;
    • eksponering for stoffet kan føre til alvorleg sjukdom;
    • krangling fører ingen stad;
    • ho har ført laget sitt til seier;
    • føre skam over familien
  4. påverke til å flytte seg i ei viss retning;
    Døme
    • føre buskapen på beite;
    • eg kan både føre og følgje i vals;
    • bli ført bort frå området;
    • musklane som fører tommelen og peikefingeren mot kvarandre;
    • føre vitne for retten
  5. Døme
    • føre ein hær;
    • kapteinen fører skipet
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjere
    Døme
    • partiet fører ein egoistisk politikk;
    • føre falske rykte;
    • føre gode grunnar for både det eine og det andre alternativet;
    • eg har ført samtaler med fleire ulike bankar;
    • føre krig;
    • føre eit sorglaust liv
  7. skrive ned systematisk eller etter kvart som noko skjer
    Døme
    • føre tilsyn med noko;
    • vi fører statistikk over import og eksport;
    • fører du dei nye namna på lista?
    • verksemda fører både budsjett og rekneskap
  8. ha til sals;
    vere utstyrt med
    Døme
    • forretninga fører ikkje denne vara;
    • vi har lenge ført mjølk frå to meieri;
    • skipet fører lanterne, segl og norsk flagg

Faste uttrykk

  • føre an
    gå i brodden (for);
    gå først
    • det var ungdomane som førte an i kampen mot krigen;
    • sjefen førte an ut døra
  • føre bak lyset
    narre, lure, villeie
  • føre fram
    • gje (positivt) resultat;
      lykkast
      • omlegginga førte fram;
      • vi må vurdere kva tiltak som faktisk fører fram
    • spele eller syne fram eit skodespel eller liknande;
      framføre (2
  • føre med seg
    få som følgje, resultat eller konsekvens
    • tiltaket fører ingenting godt med seg;
    • parasitten som fører med seg sjukdomen
  • føre opp
    • byggje (ei bygning)
      • planen er å føre opp fleire store leilegheitskompleks i området
    • skrive ned på liste eller liknande
      • alternativa skal førast opp i prioritert rekkjefølgje;
      • prosjektet blir ført opp som ein eigen post i budsjettet
  • føre over
    overføre
    • føre over mannskap til ei anna avdeling;
    • kan eg føre over dei siste feriedagane til neste år?
    • han førte over fleire tusen kroner til sparekontoen
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    fare fram
    • ho fører seg med ære;
    • eg har alltid blitt lært opp til å føre meg fint

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Tyding og bruk

  1. frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett opp (1)
    Døme
    • kome ned frå fjellet;
    • huke seg ned;
    • hoppe ned i dumpa;
    • brette ned ei skjorteerm;
    • setje ned prisane;
    • ein feil som dreg ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slår ned;
    • betale ned eit lån;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Døme
    • fare ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noko blir teke vare på eller liknande
    Døme
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapir
  4. brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
    Døme
    • støve ned;
    • grave noko ned;
    • bilen er snødd ned
  5. brukt i uttrykk for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes eller liknande
    Døme
    • slå ned all motstand;
    • rive ned ein bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • røyste ned eit framlegg;
    • huset brann ned;
    • bilen kjem til å ruste ned
  6. brukt i uttrykk for at ei handling er utført
    Døme
    • bustaden er vaska ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Døme
    • gå ned trappa;
    • køyre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om rørsle: i retning nedover
    • ho flytta ned i dalen
  • ned på
    om rørsle: i retning nedover
    • eg skal ned på skulen
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei
  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen

klok av skade

Tyding og bruk

røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke;
Sjå: klok
Døme
  • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke

kreke

kreka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med krake (3 og krok , opphavleg ‘krumme seg’

Tyding og bruk

gå eller røre seg seint;
slepe seg fram;
krype, kravle, krabbe
Døme
  • kreke seg opp trappa

kravle

kravla

verb

Opphav

norrønt krafla

Tyding og bruk

  1. ta seg fram på hender og føter;
    krabbe, krype;
    slepe seg fram
    Døme
    • barnet kravla etter golvet;
    • kravle seg opp trappa
  2. Døme
    • det kravlar og kryr av lemen