Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

trøbbel

substantiv inkjekjønn

Opphav

engelsk trouble; frå gammalfransk

Tyding og bruk

bry (1, vanskar
Døme
  • stelle til, lage trøbbel for nokon;
  • ha trøbbel med bilen

fråtatt

adjektiv

Opphav

av ta frå

Tyding og bruk

som nokon har tatt frå ein;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit fråtatt førarkort skapte trøbbel for han;
    • streike i protest mot den fråtatte forhandlingsretten
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • ho vart fråtatt garden;
    • dei vart fråtatt rettane sine

helvetes

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var da eit helvetes bråk;
    • han fekk eit helvetes trøbbel
  2. brukt som bannord
    Døme
    • din helvetes satan!
    • den helvetes idioten!

Faste uttrykk

trøblete

adjektiv

Tyding og bruk

som fører med seg trøbbel, vanskeleg
Døme
  • det var trøblete å finne fram

trøble

trøbla

verb

Tyding og bruk

  1. lage trøbbel
    Døme
    • hjartet har begynt å trøble
  2. ha trøbbel
    Døme
    • vi trøbla fælt før vi fekk motoren i gang

bråk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bråke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre bråket frå flya;
    • det er bråk i klasserommet;
    • ein full mann laga bråk
  2. Døme
    • det er ingenting å lage slikt bråk for;
    • no blir det bråk om jordbruksoppgjeret

halvvill

adjektiv

Tyding og bruk

  1. halvt vill (1)
    Døme
    • halvville sauer;
    • det veks halvville bringebær bak huset vårt
  2. styrlaus, vilter, ståkande
    Døme
    • det hende at ein halvvill bråkmakar laga trøbbel på laurdagskvelden