Nynorskordboka
trøblete
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| trøblete | trøblete | trøblete | trøblete |
Tyding og bruk
som fører med seg trøbbel (1);
Døme
- det var trøblete å finne fram
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| trøblete | trøblete | trøblete | trøblete |