Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

teft

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av norrønt þefr; same opphav som tev

Tyding og bruk

  1. lukt av dyr eller menneske
    Døme
    • hunden fekk teft av elgen
  2. uklar kjensle;
    aning
    Døme
    • få teft av noko
  3. instinktiv forståing;
    Døme
    • politisk teft;
    • ha teft for forretningar

tefte

tefta

verb

Tyding og bruk

  1. særleg om dyr: vêre (1), lukte (1)
  2. i overført tyding: kome på sporet av
    Døme
    • tefte noko mistenkjeleg

gefühl, gefyl

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Gefühl ‘kjensle’; jamfør fingerspitzgefühl

Tyding og bruk

intuitiv kjensle for noko;
Døme
  • han har ein gefühl for kva ein gjer i slike kriser

Faste uttrykk

  • på gefühlen
    utan ein førebudd plan, men ved å prøve seg fram
    • kokkane tok middagslaginga på gefühlen;
    • huset er bygd litt sånn på gefühlen

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • fint vêr;
    • det er kaldt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • sigle mot vêret
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppnå godvilje;
    be om nåde
  • bort i/borti vêret
    utan noko meining eller samanheng
    • ho svarte bort i vêret;
    • meldinga var heilt borti vêret
  • få vêret av
    få greie på noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
    • oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
    • ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
  • i hytt og vêr
    utan ein plan eller eit bestemt føremål;
    på måfå
    • han svarte i hytt og vêr
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • skyte i vêret
    • rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    • vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

snus 2

substantiv hankjønn

Opphav

av snuse

Tyding og bruk

Døme
  • få snusen ifå greie på, høyre nyss om

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • vere kraftig forkjølt med rennande nase
      • eg har gått med nasen i ein klut heile jula
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky/vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett framfor/for nasen på nokon
    like framfor nokon
    • ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg;
    • boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)

tev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þefr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde teven;
    • kjenne teven av nokon i nakken
  2. Døme
    • få teven av byttet
  3. vond lukt;
    stank
    Døme
    • ein stram, roten tev

fingerspitzgefühl, fingerspitzgefyl

substantiv hankjønn

Uttale

fiˊngerspitsgefyl

Opphav

frå tysk Fingerspitzengefühl

Tyding og bruk

instinktiv forståing for noko;
Døme
  • leiinga manglar fingerspitzgefühl;
  • fingerspitzgefühlen til ein dyktig handverkar

blodhund

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. kraftig hund med særs fin teft og sporsans
  2. i overført tyding: brutal, pågåande forfølgjar

nuss

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nusse

Tyding og bruk

  1. kjærteikn med munnen;
    Døme
    • nuss og klem
  2. Døme
    • kjenne nussen av bjørn;
    • få nussen av noko