Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
    vere fritalande
  • tale for, mot
    vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • tale ut
    greie opp, gjere opp (med nokon)

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • telje pengarrekne saman
  2. halde tal på, rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul;
    • dagane dine er taldedi tid er over, du skal snart døy
  3. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti
    • markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
      • telje takta
  4. ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • telje med i kulturlivet;
    • telje som den sprekaste i bygdabli rekna
  5. omfatte, vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr
  6. Døme
    • telje nokon til (el. frå) å reise
  7. i uttrykk:
    Døme
    • telje på knappanelure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
  • telje over
    telje for å kontrollere

bretonsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av bretonsk (2

Tyding og bruk

keltisk (2 språk som blir talt i Bretagne i Frankrike

oppriktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘opprett, rett ut’

Tyding og bruk

sannferdig, ærleg;
ekte

Faste uttrykk

  • oppriktig talt
    sant å seie, ærleg talt

oppriktig talt

Tyding og bruk

sant å seie, ærleg talt;
Sjå: oppriktig

neirøyst

substantiv hokjønn

Opphav

av nei (2

Tyding og bruk

røyst mot eit framlegg i ei røysting;
Døme
  • det vart talt opp vel 1000 neirøyster

så godt som, so godt som

adverb

Tyding og bruk

ikkje langt frå;
praktisk talt, så å seie;
Døme
  • så godt som alle greidde eksamen;
  • så godt som ingen trur at laget kan vinne

mellomnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som vart talt og skrive i Noreg i seinmiddelalderen, i tida frå rundt 1350 til 1525

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omlaga av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn og nordrøn

Tyding og bruk

norrønt språk som vart talt på dei skotske øyane frå vikingtida og utover

etnolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør etno-

Tyding og bruk

variant av eit språk som blir talt av personar med same etniske bakgrunn