Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tårn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt turn, gjennom lågtysk, frå latin turris; av gresk tyrris

Tyding og bruk

  1. høgt og forholdsvis smalt byggverk;
    høg og smal (øvre) del av byggverk
    Døme
    • tårnet på kyrkja endar i eit spir;
    • tårnet er over 60 meter høgt;
    • slottet har fleire tårn
  2. sjakkbrikke som minner om eit tårn (1)
  3. noko som minner om eit tårn (1);
    høy haug
    Døme
    • eit tårn av bøker;
    • tårnet av kasser

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase eller strøyme nedover utan styring
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • elva styrta utfor stupet;
    • tårnet styrta saman
  2. få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover;
    tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga;
    • styrte noko i avgrunnen
  3. drikke noko raskt
    Døme
    • styrte ned eit glas vatn;
    • han styrta ein øl
  4. flytte seg i høg fart;
    Døme
    • han styrtar på dør
  5. i overført tyding: begynne å gjere noko utan planlegging;
    Døme
    • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  6. i overført tyding: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Døme
    • styrte regjeringa;
    • svindlaren styrta dei alle i ulykka
  7. kollapse eller døy;
    Døme
    • kua styrta på båsen;
    • han gjekk til han styrta

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata

utkik 2, utkikk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk

Tyding og bruk

det å sjå ikring;
speide eller granske for å oppdage noko
Døme
  • halde utkik frå tårnet;
  • vere på utkik etter ledig husrom

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet

skeivskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

  1. det å vere skeiv
    Døme
    • tårnet ragar opp i all sin skeivskap
  2. feilaktig framstilling eller oppfatning
    Døme
    • ein påfallande skeivskap i vurderinga
  3. urettferd, forskjellsbehandling
    Døme
    • ein nedslåande skeivskap med omsyn til alder, kjønn, sosial bakgrunn

eirgrøn

adjektiv

Tyding og bruk

  1. grøn av eir
    Døme
    • det eirgrøne tårnet på kyrkja;
    • ein eirgrøn statue
  2. grøn som eir
    Døme
    • ein eirgrøn grasplen;
    • eirgrøne fjellsider

rage 1

raga

verb
kløyvd infinitiv: raga

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. stikke opp;
    reise seg
    Døme
    • tårnet ragar i vêret
  2. i overført tyding: bli oppfatta som betre eller viktigare enn andre;
    heve seg over
    Døme
    • litterært ragar ho over dei andre

radiokommunikasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • radiokommunikasjonen mellom flyet og tårnet på flyplassen vart broten