Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
svir
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svire
Tyding og bruk
drikking
(2)
og festing
;
turing
Døme
leve eit vilt liv med drikk og svir
stor nyting
;
fryd, vellyst
Døme
det var rein svir å høyre songen
;
det skal vere meg ein sann svir
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten sveid
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
svi
(
2
II)
Artikkelside
svi
2
II
,
svide
2
II
svida
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
brenne noko lett (i overflata) så det får skade
Døme
svi
håret sitt
;
svi
fingertuppane på omnen
;
gloa svidde hol på skjorta
;
sola svidde avlinga
brenne inn (eit merke)
Døme
svi
namnet sitt på fjøla
koke så det lagar seg skover
Døme
ho har svidd grauten
svi
(
1
I)
Faste uttrykk
lukte svidd
verke mistenkjeleg
heile saka luktar svidd
svi av
brenne bort (vegetasjon)
dei svidde av lyngen
bruke opp
;
øyde opp
svi av millionar på uteliv
Artikkelside
svire
svira
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
vere med i ville drikkelag
;
drikke
(
3
III
, 2)
og feste
;
ture
(
2
II
, 1)
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringte telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
Døme
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
kvar har du vært så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
det er så si sak
;
i så fall
;
i så måte
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
slå seg for bringa
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
slå seg på bringa
uttrykkje styrke og sjølvtillit
;
slå seg på brystet
dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger
Artikkelside
rangel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
rangle
(
3
III
, 2)
;
hard festing med alkohol
;
svir
(1)
Døme
gå på rangel
Artikkelside
atal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
atall
Tyding og bruk
vrang
,
lei
(
3
III)
;
kranglevoren
;
amper
;
ertande, spottande
Døme
atale ord som svir
;
vere atal i fylla
Artikkelside
turing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ture
;
særleg
:
festing
,
svir
Artikkelside