Avansert søk

284 treff

Nynorskordboka 284 oppslagsord

staden

adjektiv

Opphav

norrønt staðinn; perfektum partisipp til eldre nynorsk standa

Tyding og bruk

som har stått ei tid

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

stade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staði; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

samanpakka masse;
Døme
  • ein stade høy

spele med

Tyding og bruk

vere delaktig i;
ha verknad på;
Sjå: spele
Døme
  • eg prøver å spele med i staden for å stride imot

spele

spela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lågtysk spelen, spillen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola spela i vassflata
  2. vere med i eller drive med lagspel eller liknande
    Døme
    • spele fotball;
    • dei spela mot eit utanlandsk lag
  3. vere med i spel med kort, terningar eller liknande
    Døme
    • spele sjakk
  4. satse pengar;
    vedde
    Døme
    • spele lotto;
    • spele på travbana
  5. få fram, lage musikk
    Døme
    • dei spelar på trekkspel;
    • foreldra spela plater i stua;
    • spele ein sonate
  6. utføre ei teaterrolle, filmrolle eller liknande
    Døme
    • spele ei rolle dårleg;
    • spele revy;
    • teateret spelar no ‘Nokon kjem til å komme’ av Jon Fosse
  7. opptre som;
    Døme
    • spele idiot
  8. om fugl: lage paringslyd
    Døme
    • orrhanen spelar oppi åsen

Faste uttrykk

  • spele ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spelar ballen over til kommunane
  • spele ei rolle
    ha noko å seie;
    påverke
    • det dårlege vêret kan ha spela ei rolle for dei dårlege avlingane;
    • det spelar inga rolle
  • spele eit høgt spel
    ta ein stor vågnad
  • spele fallitt
    mislykkast
    • prosjektet har spela fallitt
  • spele for galleriet
    opptre falskt og hyklersk for å gjere andre til lags
  • spele inn
    • lage opptak av (ein film, ei plate eller liknande)
      • filmen er spela inn i Noreg
    • gje inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller liknande)
      • filmen har spela inn store summar
    • verke inn;
      ha noko å seie
      • fleire faktorar vil spele inn;
      • vêret spelar inn på inntrykket av turen
  • spele korta sine godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • spele med
    vere delaktig i;
    ha verknad på
    • eg prøver å spele med i staden for å stride imot
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • spele nokon eit puss
    lure eller narre nokon
  • spele nokon ut over sidelinja
    setje nokon ut av spel;
    gjere nokon makteslaus
  • spele opp
    byrje å spele musikk
    • spele opp til dans
  • spele på lag
    samarbeide
  • spele på mange strenger
    vere allsidig
  • spele på noko
    utnytte noko
    • spele medvite på noko
  • spele ut
    ha utspelet
  • spele ut mot
    setje opp mot (kvarandre)

uteliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sosialt liv utanfor heimen, særleg på restaurantar, kafear og utestader
    Døme
    • studentane set stort preg på utelivet;
    • staden har eit aktivt uteliv

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

son

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sonr, sunr

Tyding og bruk

  1. mann eller gut i høve til foreldra sine;
    til skilnad frå dotter (1)
    Døme
    • dei har éin son og to døtrer;
    • han er sonen til læraren
  2. mann som representerer eit miljø, ei tid eller den staden der han er fødd og oppvaksen
    Døme
    • ein son av folket;
    • Jærens store son
  3. Kristus sett som Guds son (1);
    jamfør fader (1)
    Døme
    • Faderen, Sonen og Den heilage ande

Faste uttrykk

  • vere sonen til far sin
    likne far sin
  • vere sonen til mor si
    likne mor si

telegraf

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av tele- og -graf

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: apparat til fjernoverføring av meldingar ved hjelp av signal gjennom kablar
    Døme
    • trådlaus telegraf;
    • det tikka inn meldingar på telegrafen
  2. om eldre forhold: stad med utstyr for å sende og motta telegram (1);
    Døme
    • staden hadde korkje telegraf eller telefon

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- (1) og -fon (1

Tyding og bruk

  1. apparat til å ta imot og sende lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • trådlaus telefon;
    • telefonen ringjer
  2. anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • staden hadde nyleg fått telefon
  3. Døme
    • dei snakka i telefonen heile kvelden;
    • ta ein rask telefon;
    • ho er i telefonen
  4. Døme
    • vente på ein telefon;
    • få telefon;
    • det var ein telefon til deg mens du var ute

Faste uttrykk

  • telefonen glør
    særs mange oppringingar på telefon
  • telefonen står ikkje stille
    særs mange oppringingar på telefon
    • telefonen stod ikkje stille hos legen;
    • telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa