Avansert søk

283 treff

Nynorskordboka 283 oppslagsord

staden

adjektiv

Opphav

norrønt staðinn; perfektum partisipp til eldre nynorsk standa

Tyding og bruk

som har stått ei tid

stad 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. avgrensa geografisk område;
    flekk (2), plass
    Døme
    • finne ein høveleg stad til leirplass;
    • fastsetje tid og stad for møtet
  2. omgjevnad, område;
    Døme
    • vere frå ein liten stad;
    • reise frå stad til stad;
    • ha ein fin stad ved sjøen;
    • ein stad å vere
  3. mindre, avgrensa del av noko større
    Døme
    • det var feil fleire stader i boka;
    • han hadde brot tre stader i foten;
    • det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
  4. varig verknad;
    Døme
    • det er ikkje nokon stad i det

Faste uttrykk

  • den evige staden
    Roma
  • ein viss stad
  • finne stad
    hende
    • hendinga fann stad for to år sidan
  • i nokons stad
    i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
    • tenk deg i min stad;
    • ein vikar kom inn i hennar stad
  • same staden
    tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare;
    forkorta sst.
  • til stades
    • som er på den gjeldande plassen
      • alle elevane er til stades;
      • fyrsten var sjølv til stades
    • som er eller eksisterer i ein samanheng;
      tilgjengeleg, nærverande;
      finst
      • føresetnadene er ikkje lenger til stades

stade

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt staði; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

samanpakka masse;
Døme
  • ein stade høy

ozon

substantiv inkjekjønn

Uttale

osoˊn

Opphav

frå fransk; av gresk ozein ‘lukte’

Tyding og bruk

blåfarga, giftig gass som er ei form av oksygen (med molekyl som inneheld tre oksygenatom i staden for to)

stadfortredande

adjektiv

Tyding og bruk

som er stadfortredar;
som kjem i staden for ein annan
Døme
  • fungere som stadfortredande dagleg leiar;
  • vere stadfortredande for kommunedirektøren

stadfortredar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som trer inn og verkar i staden for eller på vegner av ein annan;
Døme
  • stadfortredar for rektor;
  • utpeike ein stadfortredar for kongen

stand-in

substantiv hankjønn

Uttale

stænˊdinn

Opphav

frå engelsk ‘stå inn’

Tyding og bruk

person som går inn i staden for ein annan;
avløysar, vikar
Døme
  • i dei farlegaste scenene måtte filmskodespelaren ha stand-in;
  • dei steppa inn som stand-inar på kort varsel

stadadverbial

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

adverbial (1 som nemner staden der handlinga skjer
Døme
  • 'til byen' og 'heime' er stadadverbial

sst.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for same staden

termalkjelde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjelde som har vatn med høgare temperatur enn middeltemperaturen på staden