Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 209 oppslagsord

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål;
    • retorisk spørsmålsjå retorisk;
    • kvar elev fekk tre spørsmål til eksamenoppgåver i spørsmålsform
  2. sak som er oppe til drøfting;
    Døme
    • stridsspørsmål;
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noko anna;
    • spørsmålet er om vi vil ha detdet kjem an på om;
    • der er berre spørsmål om dagardet er berre snakk om dagar
    • noko som er uvisst
      • det er eit anna spørsmål;
      • om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet

provoserande

adjektiv

Opphav

av provosere

Tyding og bruk

som kallar fram ein reaksjon;
som skaper irritasjon
Døme
  • eit provoserande spørsmål

returnere

returnera

verb

Opphav

frå fransk ‘vende tilbake’

Tyding og bruk

  1. reise eller vende tilbake
    Døme
    • flyet returnerer same dag
  2. sende tilbake
    Døme
    • returnere eit brev;
    • returnere eit spørsmål

rettspsykiatri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av psykiatrien som arbeider med psykiatriske spørsmål i samband med lovbrot og rettssaker;
jamfør rettsmedisin

resonnering

substantiv hokjønn

Opphav

av resonnere

Tyding og bruk

det å tenkje over noko
Døme
  • resonnering om aktuelle spørsmål

retorisk spørsmål

Tyding og bruk

spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det;

retorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld talekunst;
veltalande
Døme
  • vere eit retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det

respondent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av respondere ‘svare’

Tyding og bruk

person som svarer på spørsmål i meiningsmålingar eller liknande

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tru (1

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra