Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
88 treff
Nynorskordboka
88
oppslagsord
smerte
2
II
smerta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere vondt
;
verkje
(1)
Døme
det smerta i ryggen
;
det smertar meg å seie det
Artikkelside
smerte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
gresk
smerdnos
‘fælsleg’
Tyding og bruk
noko som gjer vondt
;
pine
(
1
I)
,
verk
(
1
I
, 1)
Døme
kjenne ei stikkande smerte i ei tann
;
lindre smertene
Artikkelside
dump
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tysk
dumpf
‘utydeleg, uklar’
Tyding og bruk
om lyd: døyvd, hol, dempa
Døme
eit dumpt smell
;
ein dump, illevarslande lyd
uklar
Døme
ei dump smerte
Artikkelside
sting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stinge
Tyding og bruk
stikk
(
1
I
, 1)
Døme
ho kjende ein sting av sjalusi
stikkande smerte
Døme
det gjekk ein sting gjennom henne
hald
(7)
Døme
ha sting i sida
Artikkelside
slit
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slit
Tyding og bruk
det å
slite
(
2
II
, 4)
;
hardt arbeid
;
strev
(1)
Døme
det seige slitet
;
det var eit slit å få varene heim
;
det vart mykje slit og strev før vi nådde toppen
;
vi greidde det med mykje slit og kav
det at noko slitst
;
slitasje
Døme
buksa var blank av slit
strekk
(
1
I
, 3)
Døme
få eit slit i ryggen
verk i kroppen, særleg etter å ha teke for hardt i
;
smerte
Døme
eit sviande slit i mellomgolvet
Artikkelside
slem
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
av
lågtysk
slim
opphavleg
‘skeiv’
Tyding og bruk
som (medvite) valdar skade eller smerte
;
vond
(4)
Døme
ho var ofte slem mot veslebroren
uskikkeleg
Døme
slemme ungar
vanskeleg, lei
Døme
ei slem knipe
dårleg
Døme
ein slem vane
fæl
(2)
,
svær
(6)
Døme
vere slem til å lyge
Artikkelside
tokt
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
tocht
‘drag, trekk’
Tyding og bruk
ri eller tak av smerte, sjukdom, sinne
og liknande
som etterledd i ord som
gråtetokt
hetetokt
sveittetokt
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira ned i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
vere synleg
eller
framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
;
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
;
hovudet stakk ut av vindauget
;
føtene stikk fram under dyna
;
føtene stakk ned frå kjolen
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
;
jamfør
avstikkande
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
sviknott
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svi
(
1
I)
og
knott
(
2
II)
Tyding og bruk
blodsugande insekt i familien Ceratopogonidae, med stikk som gjev svidande smerte
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100