Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
22 treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
skubbe
skubba
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
puffe
(
1
I
, 1)
,
støyte
(2)
Døme
skubbe nokon til sides
;
skubbe til kvarandre
gni
Døme
skubbe seg på handa
Artikkelside
skjekke
,
skjekkje
skjekka, skjekkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skekkja
;
av
skakk
Tyding og bruk
gjere skakk, skeiv
;
vrengje
;
skubbe, støyte av lage
Døme
skjekke
ramma på sykkelen i samanstøyten
skjegle
(
1
I)
Artikkelside
fure
2
II
fura
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
fúrast
‘slitast’
Tyding og bruk
gnike
,
skubbe
;
skuve
Døme
fure av borken
;
la det fure
–
la det skure
sende (noko) fort
;
fare fort
Døme
fure i hop noko
;
kome furande
ake
Døme
fure på kjelke
Artikkelside
køyre
køyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
keyra
Tyding og bruk
styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
køyre bil
;
dei skal lære å køyre gravemaskin
;
køyre
hest
;
bussen har køyrt i grøfta
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
køyre
stein i trillebåra
;
eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart
;
gå
(
1
I
, 5)
,
trafikkere
(1)
Døme
bussen
køyrer
kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
køyre
forbi
;
køyre
heim
;
køyre
landevegen
;
bilen
køyrer
i 80 km/t
;
dei
køyrde
ti mil
halde i gang
;
drive
(
3
III
, 4)
Døme
fabrikken køyrde tre skift
;
køyre på for fullt
setje i gang
;
gjennomføre
Døme
kinoen køyrer filmen fleire gonger
;
operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen
;
dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne
(
4
IV
, 2)
,
ake
(2)
Døme
dei
køyrer
slalåm
;
køyre
på rattkjelke
støyte
(1)
,
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
kniven i noko
;
køyre
noko fast
skubbe
(1)
,
kaste
(
2
II
, 1)
Døme
køyre
nokon på dør
Faste uttrykk
kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
presse ein motor opp i høg yting
drive nokon hardt
;
oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
ta i bruk noko nytt og få det til å fungere
;
jamfør
innkøyring
(3)
køyre inn det nye systemet
ta att eit forsprang
;
nå att
ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa
;
dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko
;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
setje veg i stand slik at ein kan køyre på han
;
brøyte
han køyrer opp skiløyper kvar vinter
ta sertifikat
køyre over
ta luven frå
;
valse over/ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger
;
kome opp i store vanskar
Artikkelside
skuve
,
skyve
skuva, skyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skúfa
og
skýfa
Tyding og bruk
flytte noko med å trykkje det framover
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
skubbe
(1)
,
støyte
(2)
Døme
skuve bordet inntil veggen
;
skuve båten utpå sjøen
;
han skyv seg framover på magen
;
ho skauv dei frå seg
;
ho skyv bort handa hans
;
skuve ansvaret over på andre
;
skuve på fristen
;
risikere å bli skove ut
Faste uttrykk
skuve noko/nokon til sides
trengje eller flytte noko eller nokon til sides
ho skyv tallerkenen til sides
;
vaktmennene skauv folk til sides
;
han har skove tvilen til sides
Artikkelside
klå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klá
;
samanheng med
klo
Tyding og bruk
gni eller skubbe huda
;
kleie
(1)
,
klø
(1)
Døme
klå seg på leggen
ta på eller føle med fingrane
;
fingre
Døme
klå på nokon
;
ho må alltid klå på varene
vinne over
;
tukte
(2)
,
overgå
Døme
eg skal klå deg!
prøve å klå motstandarlaget
Faste uttrykk
klå seg på
greie seg mot
;
tukte
(2)
ho er ikkje god å klå seg på
Artikkelside
dutte
dutta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng med
dytte
(
1
I)
Tyding og bruk
puffe, dytte, skubbe
Døme
dutte ho over ende
pusle, stelle
Faste uttrykk
dutte på
leggje skulda for noko på (ein annan)
Artikkelside
dulte
dulta
verb
Vis bøying
Opphav
av
dulle
Tyding og bruk
småtrave
;
dilte
(1)
Døme
fjordingen dultar etter ned vegen
puffe
(
1
I
, 1)
Døme
dulte til nokon
i overført tyding: skubbe eller dytte nokon mot ei viss
åtferd
Døme
styresmaktene bruker stordata for å dulte oss
Faste uttrykk
dulte borti
gje ein
uforvarande
(1)
puff
(
3
III
, 1)
Artikkelside
skubbing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skubbe
Døme
her var det ingen skumping og skubbing
Artikkelside
skumpe
skumpa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svensk
skimpa
‘hoppe’ med
innverknad
frå
skubbe
Tyding og bruk
dytte, støyte til
;
skubbe
(1)
Døme
skumpe bordet
;
ho skumpa borti meg for å få meg til å teie
humpe
(1)
,
skake
(1)
Døme
kjerra skumpa bortover den holete vegen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100