Avansert søk

60 treff

Nynorskordboka 60 oppslagsord

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave eller gjere reint med ein kvass reiskap;
    jamfør skrapa
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrap gulrøtene før du raspar dei;
    • dei skrapa gryta;
    • dei måtte skrape is av bilrutene
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra med labben;
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • skrape botnen
    bruke siste resten eller det dårlegaste
  • skrape saman
    kare eller samle saman
    • skrape saman pengar

skrape 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrande, refsande tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Døme
    • gje nokon ei skrape for slurvearbeidet
  3. rift eller merke laga med noko kvast;
    skramme
    Døme
    • ho kom frå hendinga utan ei skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømet
    • dommen gav departmentet ei skrape i lakken

skrapen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gammal og skrapen

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. gjere ein bøyg i
    Døme
    • bukke jernstonga
  2. gjere eit bukk (3
    Døme
    • bukke og takke;
    • bukke djupt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    døy
    • mange småsamfunn vil bukke under

rose 4, ròse 4

rosa, ròsa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. skrubbe (huda), såre litt
  2. flekkje skalet av, skrape risp av fisk

sleikjepott, sleikepott, slikkepott

substantiv hankjønn

Opphav

til pott

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrape matrestar av gryte, fat eller liknande

krafse 2

krafsa

verb

Opphav

norrønt krafsa; samanheng med grafse

Tyding og bruk

  1. skrape (med klør, negler);
    Døme
    • krafse og klore
  2. gripe etter noko;
    Døme
    • krafse til seg det beste

skave

skava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skafa

Tyding og bruk

skrape eller skjere med skarp reiskap
Døme
  • skave bork til krøtera;
  • skave på eit fenadlår
  • brukt som adjektiv:
    • skaven bork av alm

skjemsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. svært negativt omdøme;
  2. kvass tiltale;
    Døme
    • dei fekk ei skjemsle for det

skjelettere

skjelettera

verb

Tyding og bruk

rense, skjere eller skrape skjelett reint for kjøt