Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

skrape 2

skrapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skrapa

Tyding og bruk

  1. skave, gjere reint med ein kvass reiskap
    Døme
    • skrape måling av veggen;
    • skrape gryta, is, skinn;
    • vere skrapa forvere heilt fri for;
    • sjå skrapa utknoklet, mager
  2. Døme
    • skrape seg opp i andletet
  3. stryke gnissande med noko
    Døme
    • hunden skrapa på døra (med labben);
    • skrape med føtene

Faste uttrykk

  • skrape botnen
    òg: bruke siste resten, det dårlegaste
  • skrape saman
    kare, samle saman (mykje pengar)

skrape 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (jern)reiskap til å skrape (2 med
    Døme
    • vegskrape
  2. klandrande, refsande tiltale;
    Døme
    • gje ein ei skrape for slurvearbeidet
  3. reiskap til å få fram ein sterk, skrapande lyd med

skrapen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • gammal og skrapen

puge

puga

verb

Opphav

av lågtysk puken

Tyding og bruk

samle eller skrape saman pengar;
vere gjerrig
Døme
  • puge og spare

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

mugge 2

mugga

verb

Opphav

av muge (3

Tyding og bruk

skrape saman;
muge
Døme
  • mugge i hop pengar

fosfor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av gresk phosphoros ‘lysberar’ av phos ‘lys’

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 15 som finst i tre former: kvitt, raudt og svart fosfor;
    kjemisk symbol P
    Døme
    • fosfor finst i mineral og alle levande vesen;
    • kvitt fosfor er svært giftig;
    • raudt fosfor kan ein skrape av fyrtikkesker
  2. i fleirtal: stoff som etter ei form for aktivering, sender ut stråling;

korreks

substantiv hankjønn

Opphav

av korreksjon

Tyding og bruk

Døme
  • få ein korreks

krafse 2

krafsa

verb

Opphav

norrønt krafsa; samanheng med grafse

Tyding og bruk

  1. skrape (med klør, negler);
    Døme
    • krafse og klore
  2. gripe etter noko;
    Døme
    • krafse til seg det beste

krafse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. hakke med breitt blad til å skrape masse (jord, stein, sand) med
  2. lita rive, hakke med grove tindar