Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som vik frå den rette linja;
    som hallar til eine sida;
    skakk, skrå, ikkje rett
    Døme
    • ein skeiv strek;
    • eit skeivt tårn;
    • skeive auge;
    • skeive hælar;
    • skeiv nase;
    • ha skeiv rygg
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive;
    • kome skeivt utkome gale av stad
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå med uvilje, mistru på
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gjorde eit langt hopp;
    • haren kom i lange hopp
  2. hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
    Døme
    • Noreg gjorde det best i hopp og løp;
    • vere med både i hopp og langrenn
  3. oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
    Døme
    • han kom skeivt ut frå hoppet
  4. i overført tyding: sprang (1, 2)
    Døme
    • framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
    • utviklinga har gjort eit stort hopp framover

halt

adjektiv

Opphav

norrønt haltr

Tyding og bruk

som går ujamt, skeivt eller humpande, oftast på grunn av sjukdom eller mein i beina eller bekkenet
Døme
  • ein halt hest

hall 5

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

som hallar;
som ligg eller står skeivt
Døme
  • båten er hall

halle

halla

verb

Opphav

norrønt halla

Tyding og bruk

  1. stå skeivt eller liggje på skrå;
    Døme
    • halle framover;
    • det hallar imot;
    • det hallar unna;
    • halle mot høgre i politikken;
    • dagen hallar mot kveld
  2. setje i ei skrå eller skeiv stilling;
    bøye til sides
    Døme
    • hall ikkje båten;
    • halle med hovudet;
    • halle seg attover

Faste uttrykk

  • halle seg nedpå
    leggje seg til å kvile litt
  • halle seg
    bøye seg til sides

forvriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forvri (1) eller vere forvridd
    Døme
    • skadar som kjem av forvridingar, er vanlege
  2. det å forvri (2);
    det å framstille eller gje att falskt eller skeivt
    Døme
    • ei komplett forvriding av sanninga

krabbegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gå sidelengs som krabben gjer;
det å gå skeivt

kverv 3

adjektiv

Opphav

norrønt hverfr

Tyding og bruk

  1. særleg om båt: som går skeivt eller dreiar til eine sida
  2. som lett forsvinn;
    udryg
  3. snar, snøgg

forvrengje, forvrenge

forvrengja, forvrenga

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han som ringde, forvrengde stemma
    • brukt som adjektiv
      • forvrengde gitarlydar
  2. framstille eller gje att falskt eller skeivt
    Døme
    • boka forvrengjer historia
    • brukt som adjektiv
      • dei har forvrengde oppfatningar;
      • sanninga er både forvrengd og uklar

vrangauge, vrangauga, rangauge, rangauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  • i fleirtal: det kvite i auga
    • kaste vrangauga bort på nokonvri auga
  • adverb:

Faste uttrykk

  • gløse rangauga
    skjegle; sjå skeivt (til nokon)