Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
126 treff
Nynorskordboka
126
oppslagsord
skarp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
skarp
(
2
II)
Tyding og bruk
fremste
eller
attarste del av eit fartøy
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
utfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rask rørsle mot
;
plutseleg
åtak
(1)
Døme
fektaren gjorde små utfall
;
oksen gjorde eit utfall mot turgåarane
i
overført tyding
: skarp kritikk
Døme
kome med harde utfall mot styresmaktene
resultat
av noko
;
utgang, slutt
Døme
utfallet av valet
;
krisa fekk eit lykkeleg utfall
i styrkjetrening: styrkeøving der ein set det eine beinet langt framfor det andre og bøyer seg ned slik at ein har rett vinkel i begge kne
utløp
(2)
, os
;
jamfør
utfallsos
Artikkelside
skave
skava
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skafa
Tyding og bruk
skrape eller skjere med skarp reiskap
Døme
skave bork til krøtera
;
skave på eit fenadlår
brukt som adjektiv:
skaven bork av alm
Artikkelside
spiss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kvass, skarp ende
;
brodd
(1)
,
odd
(1)
Døme
ei nål endar i ein spiss
som etterledd i ord som
knivspiss
nålespiss
pilspiss
fremste delen av noko
Døme
gå i spissen av 17. mai-toget
person som merkjer seg ut
;
leiar
(1)
Døme
spissane i fagrørsla
i fotball:
angrepsspelar
i fremste lagdelen
Døme
spele spiss
;
eit lag har til vanleg ein eller to spissar
skjerpande smakstilsetjing
Døme
setje ein spiss på sausen med litt raudvin
Faste uttrykk
i spissen for
i leiinga av
;
i brodden for
stå i spissen for arbeidet
;
gå i spissen for å samle inn pengar
setje ein spiss på
gjere ekstra god
;
auke verknaden av
turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
setje på spissen
presse til det ytste
;
framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside
setje på spissen
Tyding og bruk
presse til det ytste
;
framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
;
Sjå:
spiss
Døme
partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalnar mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
Døme
ein spiss blyant
;
spisse fjell
;
ha spiss nase
som har skarpe, markerte drag
Døme
eit spist andlet
skarp og avvisande
;
hånleg, spotsk, spydig
Døme
eit spist svar
brukt som
adverb
:
smile spist
Faste uttrykk
ha spisse olbogar
kome seg fram
;
vere frekk og pågåande
;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Tyding og bruk
på den staden (eit stykke unna)
;
til skilnad frå
her
Døme
der ute
;
dei der
;
sjå der kjem dei!
set stolen der!
eg kjenner alle som var der
;
dei driv på til dei ligg der
;
dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
der fekk du!
saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko
;
jamfør
derre
Døme
han der er ikkje bra for deg
;
ho der er jammen skarp
;
det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
huset der dei bur
;
staden der dei sist såg han
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
nys
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nyse
Tyding og bruk
det at lufta plutseleg blir støytt ut gjennom nasen med ein skarp lyd
;
jamfør
nyse
Døme
ein kraftig nys
Artikkelside
rykkje ut med
Tyding og bruk
gjere noko kjent
;
fortelje noko
;
Sjå:
rykkje
Døme
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100