Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 114 oppslagsord

skarp 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skarp (2

Tyding og bruk

fremste eller attarste del av eit fartøy

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. Døme
    • skarp jord
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. bitande, kvass (2
    Døme
    • skarp vårluft
    • sterk, stikkande, svidande
      • skarp lukt, lut, ost
    • blendande, sterk
      • skarpt lys
    • gjennomtrengjande
      • ha ei skarp røyst;
      • ta ein skarp einta ein dram med sterkt brennevin
  5. Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  6. Døme
    • vere skarp;
    • gjere det skarpt til eksamenfå framifrå karakterar
  7. granskande, streng (2
    Døme
    • sjå skarpt på ein
  8. som har kule, prosjektil
    Døme
    • skarpe skot;
    • skyte med skarpt
  9. Døme
    • det gjekk i skarpt trav;
    • skarpt skiføreføre med hard, grovkorna snø

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

oppstrammar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stramme

Tyding og bruk

skarp påminning;
Døme
  • gje nokon ein oppstrammar;
  • få ein oppstrammar

ramsalt

adjektiv

Opphav

av ram-

Tyding og bruk

  1. svært salt
    Døme
    • ramsalt sild
  2. i overført tyding: krass, skarp, saftig (2)
    Døme
    • ramsalt humor;
    • ramsalt kritikk

priskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skarp konkurranse om kven som kan selje til lågast pris

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjør’

Tyding og bruk

  1. skrivereiskap med blekk
    Døme
    • ho har alltid med seg skriveblokk og penn
  2. måte å skrive på
    Døme
    • føre ein god penn;
    • ho har klare meiningar og ein skarp penn;
    • han skildra hendinga med ein glitrande penn
  3. Døme
    • bladet har gode pennar

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med brei penn
    med få detaljar;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • uttale seg med brei penn
  • med påhalden penn
    • med handa på pennen medan ein annan skriv under for ein;
      forkorta m.p.p.
    • under styring frå andre
      • historieskriving med påhalden penn

oksygen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, nylaging; av gresk oxys ‘skarp, sur’, jamfør -gen (1

Tyding og bruk

gassforma grunnstoff (1) med atomnummer 8, utan farge, lukt og smak;
kjemisk symbol O

oksid

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk oxys ‘skarp, sur’

Tyding og bruk

kjemisk sambinding mellom oksygen og andre grunnstoff