sjø
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt sjór, sjár, særTyding og bruk
- (del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda;hav(område)
Døme
- bu ved sjøen;
- sjøen låg spegelblank;
- rom, open sjø
Faste uttrykk
- dra til sjøsbli sjømann
- gå på sjøenòg: drukne seg
- i sjøenundervegs på sjøreise
- kaste på sjøenòg: kassere
- urein sjøfarvatn som er fullt av skjer og grynner