Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
sau
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sauðr
Tyding og bruk
jortar av slekta
Ovis
med langt, krølla hår, særleg om hodyret
;
søye
(
1
I)
,
tikke
(
1
I)
Døme
dalasau
;
villsau
;
ha både sauer og geiter
dum, einfaldig person
;
godfjott
Døme
du er (meg) litt av ein sau
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
oppeten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er eten opp
Døme
sauen vart funnen meir eller mindre oppeten
som har fått svært mange insektstikk
Døme
dei er oppetne av mygg
Artikkelside
læger
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
legr
‘gravstad, samleie’, av
liggja
;
same opphav som
leir
(
1
I)
Tyding og bruk
liggjeplass for dyr
;
leie
(
2
II
, 1)
Døme
finne læger etter sauen
kvileplass på fjellet for folk og fe
leir
(
1
I)
Døme
slå læger
;
læger for flyktningar
Artikkelside
kanne
2
II
kanna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kanna
Tyding og bruk
kjennast ved
;
ta seg av
Døme
sauen kannar ikkje lammet sitt
gjere krav på å eige
;
krevje
(1)
sjå etter, mønstre
Artikkelside
forville seg
Tyding og bruk
Sjå:
forville
gå seg bort
,
fare vill
(1)
;
hamne på feil stad
Døme
sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter
;
vi forvillar oss uti myrområde
;
ho har forvilla seg inn i feil yrke
om dyr og planter: bli
vill
(1)
(etter å ha vore tam eller dyrka)
Døme
krokusen har forvilla seg frå gamle hagar
Artikkelside
grannbeint
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med tynne bein, føter
Døme
sauen er litt grannbeint og krokhasa
Artikkelside
bæ
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bæ
(
2
II)
Tyding og bruk
lyd som sauen og geita gjev frå seg
Døme
eit forsiktig bæ
Artikkelside
yllast
verb
Vis bøying
Opphav
av
ull
Tyding og bruk
bli loden, få ull
Døme
sauen yllest opp att
Artikkelside
ygg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ugg
(
2
II)
Tyding og bruk
omhugsam
,
vyrk
;
var
(
3
III)
,
varsam
,
redd
,
sky
(
2
II)
Døme
hesten, sauen er så ygg
;
guten vart noko ygg av seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100