Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
30 treff
Nynorskordboka
30
oppslagsord
reparere
reparera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
re-
og
parare
‘gjere i stand’
Tyding og bruk
setje i stand
;
vøle, utbetre
Døme
reparere sykkelen
drikke alkohol for å døyve bakrus
Døme
reparere med ein halv pils
Artikkelside
viklar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vikle
(
1
I)
Tyding og bruk
person som arbeider med å lage og reparere motorar, generatorar og transformatorar
liten
eller
mellomstor sommarfugl i familien Tortricidae, til dømes
epleviklar
og
erteviklar
Artikkelside
stoppe
2
II
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoppa
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
fylle ei opning eller eit holrom med noko
;
dytte
(
2
II)
,
stappe
(
2
II
, 1)
Døme
stoppe pipa
fylle med
stopp
(
1
I)
Døme
stoppe møblar
brukt som adjektiv:
ein stoppa lenestol
reparere med nål og tråd
;
bøte
(1)
Døme
stoppe strømper
Faste uttrykk
stoppe ut
fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin
;
preparere
(2)
stoppe ut fuglar og dyr
Artikkelside
utbetringsarbeid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeid for å reparere eller setje i stand noko
Døme
utbetringsarbeidet på vegen held fram
Artikkelside
utbetre
utbetra
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
setje i stand
;
reparere
(1)
,
vøle
(
3
III
, 1)
Døme
utbetre ein skade
;
utbetre vegane
Artikkelside
setje/gjere i stand
Tyding og bruk
få i orden
;
ordne, reparere
;
Sjå:
stand
Døme
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av eldre
stande
,
jamfør
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tilstand
;
orden,
skipnad
Døme
huset var i god stand
;
bilen er i køyrande stand
sosial rang,
status
(1)
Døme
i hennar stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er
;
i ord som
barometerstand
,
fråstand
,
motstand
og
vasstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organisere
;
ordne
vi stelte i stand til fest
;
ho fekk i stand eit stort selskap
;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar
;
førebu
(1)
seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen
;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast
;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket
;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden
;
ordne, reparere
dei sette i stand huset
;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve
;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til
;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv
Artikkelside
vøle
3
III
vøla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
véla
Tyding og bruk
setje i stand
;
reparere, bøte
Døme
vøle eit gammalt hus
;
kvar vår vølte dei båtane
;
dei vøler litt på vegen etter regnvêret
stelle til, pynte
Døme
vøle kring husa til 17. mai
Faste uttrykk
vøle om
setje i stand
;
reparere
Artikkelside
skade
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaði
Tyding og bruk
øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
Døme
ho fekk ein skade i det eine beinet
;
gjere skade på seg sjølv
;
stormen gjorde stor skade
som etterledd i ord som
brannskade
høyrselsskade
sjokkskade
yrkesskade
feil, mangel
Døme
reparere skaden
mein, tap
Døme
betale skaden
;
vere til skade for heile bygda
lei mangel, skort
;
synd
(3)
Døme
det var skade
Faste uttrykk
av skade blir ein klok
ein lærer av dårlege erfaringar
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
kome i skade for
vere så uheldig
han kom i skade for å formidle faktafeil
kome til skade
bli skadd
vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
ta skade
bli skadd
treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem
;
potetene tok skade av frosten
ta skade på
få øydelagd
ho har ikkje teke skade på sinnet
Artikkelside
maske
3
III
,
moske
3
III
maska, moska
verb
Vis bøying
Opphav
av
maske
(
2
II)
Tyding og bruk
lage
masker
(
2
II)
Faste uttrykk
maske opp
reparere ved å hente opp masker som har rakna
maske opp ei strømpe
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100