Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

renning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av renne (4

Tyding og bruk

det å renne
Døme
  • renning opp og ned bakkane

renning 2

substantiv hokjønn

Opphav

av renne (4

Tyding og bruk

trådane som går i lengderetninga i ein vev;
Døme
  • renning og innslag

renning 3

substantiv hankjønn

Opphav

av renne (3

Tyding og bruk

spire, rotskot, ungt tre

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; jamfør veve

Tyding og bruk

  1. reiskap eller maskin til å veve med;
    Døme
    • ho sat i veven
  2. trådar som er opplagd til veving;
    Døme
    • setje opp ein vev
  3. vove stoff;
    vevnad
    Døme
    • ein vev med naturmotiv
  4. måte noko er vove på
    Døme
    • tøyet er tett i veven
  5. Døme
    • veven til kingelen
  6. Døme
    • trekrona er ein vev av greiner
  7. i overført tyding: noko som er samansett
    Døme
    • ein vev av draumar

varpe

varpa

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2

Tyding og bruk

  1. fiske med not
  2. lage renning (2 i vev
  3. forhale eit fartøy ved å stramme inn ei trosse som er bunden til eit anker som er plassert ute i sjøen, til dømes for å få fartøyet av ei grunne
  4. flytte fløytingstømmer ved hjelp av varpebåt

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Døme
    • gjere fleire varp med nota
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. Døme
    • ein vevnad med ulike garn i veft og varp
  4. trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    1. i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    2. i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans

teinung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinungr

Tyding og bruk

skot på rot eller stubbe av lauvtre;

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Tyding og bruk

  1. lite rotskot frå tre;
  2. handreiskap til å spinne med, laga av ein kjegleforma trestav med ei tung skive i den eine enden
    Døme
    • spinne på tein