Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

rasere

rasera

verb

Opphav

frå fransk, samanheng med radere

Tyding og bruk

rive ned, utslette;
øydeleggje (heilt)
Døme
  • fienden raserte heile byen
  • brukt som adjektiv:
    • ei rasert maurtue

øyden

adjektiv

Opphav

jamfør færøysk oyðin ‘aud, ubygd, berr’; samanheng med øyde (2

Tyding og bruk

  1. aud (1), forlaten
    Døme
    • jorda var aud og øyden;
    • eit øyde hus;
    • det er så øyde her
    • brukt som adverb:
      • garden låg øyde;
      • huset stod øyde
  2. om lukt, smak eller liknande: gammal, ufrisk
    Døme
    • øyden smak
    1. brukt som adverb:
      • det luktar øyde
  3. som heilt vantar noko;
    Døme
    • øyden for pengar;
    • vi var reint øydne for mat
  4. som bruker mykje;
    lite sparsam;
    Døme
    • ho er svært øyden i hushaldet

Faste uttrykk

  • leggje øyde
    leggje brakk;
    rasere, øydeleggje

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

av dansk ødelægge og bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. påføre skade (slik at noko blir ubrukeleg);
    skade, rasere
    Døme
    • øydeleggje egga på kniven;
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • brukt som adjektiv:
      • ein øydeleggjande krig;
      • ein øydelagd by
  2. påføre psykisk skade
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
  3. gjere ende på (noko verdifullt)
    Døme
    • dei vil ikkje øydeleggje venskapen mellom dei;
    • han øydelegg livet sitt med vitlaus framferd;
    • ho har fått øydelagd sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    skade seg;
    kome til skade
    • han øydela seg på ein treningstur

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

herje

herja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt herja; samanheng med hær

Tyding og bruk

  1. valde øydelegging eller skade;
    rasere
    Døme
    • fiendar herjar landet;
    • udyr har herja i buskapen;
    • stormen herja langs kysten;
    • naud og sjukdom har herja blant folk
  2. fare uvyrde fram;
    dominere
    Døme
    • drive og herje med noko;
    • laget herja med motstandarane
  3. vere grisk
    Døme
    • herje etter å få alt

leggje øyde

Tyding og bruk

leggje brakk;
rasere, øydeleggje;
Sjå: øyden

rasering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rasere eller bli rasert;
total øydelegging
Døme
  • raseringa av naturen i området;
  • rasering av helsetilbodet