Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

røkte

røkta

verb

Opphav

norrønt rǿkta

Tyding og bruk

ha tilsyn med, ha omsut for, passe, stelle

Døme

røkte dyra, garden;
røkte pliktene sine

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

stelle med, ha omsut for, røkte;
særleg refleksivt:
Døme
- kyrne røkte seg sjølv – greidde seg sjølv, var om seg etter føde
granske, leite (2, ransake

Faste uttrykk

røkje etter
granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på

vanrøkte

vanrøkta

verb

Tyding og bruk

røkte dårleg;

forsøme, vanstelle

Døme

vanrøkte jorda

stelle 2

stella

verb

Opphav

Tyding og bruk

vere oppteken med;
arbeide, sysle med
halde i stand;
skipe til;
passe (4, ordne, røkte
Døme
- stelle buskapen;
- stelle seg før ein går ut;
- stelle huset, hagen;
- stelle eit barn – vaske og kle
innrette
Døme
- stelle seg dumt;
- vere flink å stelle med pengar;
- stelle til gjestebod;
- stelle pent med sykkelen sin;
- vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
stille (5

Faste uttrykk

stelle med
pusle, sysle med (noko)
stelle opp til
hisse, øse (nokon) opp til å gjere (noko)
stelle på
reparere (noko)

sjukepass

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å passe eller røkte sjuke

ferøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å røkte fe (, 1);

stell av husdyr