Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

røkte

røkta

verb

Opphav

norrønt rǿkta

Tyding og bruk

ha tilsyn med, halde i stand;
Døme
  • røkte dyra;
  • han røktar pliktene sine;
  • ho røkta garden godt
Artikkelside

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • røkje etter
    prøve å få greie på;
    granske, undersøkje
    • eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
    • han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
  • røkje seg
    ta vare på seg sjølv;
    greie seg sjølv
    • kyrne røkjer seg sjølv;
    • han hadde tid til å røkje seg sjølv
Artikkelside

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stelle eit barn;
    • stelle buskapen;
    • vere flink til å stelle med pengar;
    • ho steller pent med sykkelen sin
  2. setje i stand;
    ordne, fjelge
    Døme
    • stelle huset;
    • stelle seg før ein går ut;
    • dei steller til gjestebod;
    • ho stelte for broren;
    • det kostar litt å stelle på bilen
  3. Døme
    • stelle seg dumt;
    • vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
  4. plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
    lage vanskar
    • no har du verkeleg stelt det til!
Artikkelside

vanrøkte

vanrøkta

verb

Tyding og bruk

røkte dårleg;
Døme
  • vanrøkte jorda
Artikkelside

ferøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stell av husdyr
Artikkelside

skogskjøtsel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skjøtsel

Tyding og bruk

det å røkte skog så han blir sunn og livskraftig, til dømes ved planting, rydding og tynning;
Artikkelside