Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

røkte

røkta

verb

Opphav

norrønt rǿkta

Tyding og bruk

ha tilsyn med, halde i stand;

passe (, stelle (, 1)

Døme

røkte dyra;
han røktar pliktene sine;
ho røkta garden godt

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

granske, leite (, 1)

Faste uttrykk

røkje etter
prøve å få greie på;
granske, undersøkje
eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
røkje seg
ta vare på seg sjølv;
greie seg sjølv
kyrne røkjer seg sjølv;
han hadde tid til å røkje seg sjølv

stelle 2

stella

verb

Opphav

same opphav som stille (

Tyding og bruk

gjere rein eller ryddig;
ordne, fjelge
Døme
- stelle eit barn;
- stelle huset;
- dei steller til gjestebod
halde i stand;
passe (4, røkte
Døme
- stelle buskapen;
- vere flink til å stelle med pengar;
- ho steller pent med sykkelen sin;
- ho stelte for broren;
- det kostar litt å stelle på bilen
innrette
Døme
- vi fekk stelt det slik at alle kunne vere med
plassere, stille (5, 1)

Faste uttrykk

stelle det til
ordne eller gjere noko på ein uheldig måte;
lage vanskar
no har du verkeleg stelt det til!
stelle seg
ordne (2) eller innrette seg
stelle seg før ein går ut;
stelle seg dumt

vanrøkte

vanrøkta

verb

Tyding og bruk

røkte dårleg;

forsøme, vanstelle

Døme

vanrøkte jorda

ferøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å røkte fe (, 1);

stell av husdyr

skogskjøtsel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skjøtsel

Tyding og bruk

det å røkte skog så han blir sunn og livskraftig, til dømes ved planting, rydding og tynning;