Avansert søk

269 treff

Nynorskordboka 269 oppslagsord

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

famlande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av famle

Tyding og bruk

Døme
  • famlande freistnader;
  • gå med famlande steg mot døra

halden

adjektiv

Opphav

norrønt haldinn; opphavleg perfektum partisipp av halde

Tyding og bruk

  1. som er i god stand;
    Døme
    • kome heim att heil og halden
  2. Døme
    • ein halden mann

Faste uttrykk

dønn 2

adverb

Opphav

av engelsk done ‘avgjord’, partisipp perfektum av do ‘gjere’

Tyding og bruk

brukt forsterkande: heilt (1, fullstendig
Døme
  • det er dønn umogleg;
  • slå seg dønn i hel

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak

tolerant

adjektiv

Uttale

toleran´t, toleranˊg eller  toleranˊgt

Opphav

fransk eigenleg presens partisipp; av tolerere

Tyding og bruk

  1. som har evne til å tole
    Døme
    • vere tolerant overfor visse giftstoff
  2. Døme
    • vere liberal og tolerant;
    • ha eit tolerant syn

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; same opphav som -or, med -t- frå perfektum partisipp av det verbet som substantivet er avleidd av

Tyding og bruk

brukt i nemningar for handlande personar, apparat, instrument og liknande;

gjevande, givande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av gje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få noko gjevande;
    • vi fekk billettane gjevande
  2. som gjev ein mykje;
    Døme
    • arbeidet er gjevande;
    • oppgåvene var lite gjevande;
    • vi hadde ein gjevande samtale

situert

adjektiv

Opphav

gjennom perfektum partisipp av forelda bokmål situere; frå mellomalderlatin situare ‘leggje, stille’

Tyding og bruk

som er slik eller slik stilt, særleg økonomisk;
komen, stilt
Døme
  • vere dårleg økonomisk situert

utbygd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av byggje (1 og ut

Tyding og bruk

  1. som er nytta til å byggje hus, hytte eller andre bygg
    Døme
    • bustadfeltet er no fullt utbygd
  2. om foss eller elv: som er knytt til eit anlegg som nyttar krafta til å produsere elektrisitet
    Døme
    • elva er ikkje utbygd;
    • utbygde vassfall
  3. om bygg, anlegg, infrastruktur, institusjon: som er laga for å dekkje eit behov
    Døme
    • eit godt utbygd velferdssystem;
    • eit dårleg utbygd vegnett
  4. utforma eller utvikla i detalj