Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

overraskande

adjektiv

Tyding og bruk

som forundrar eller forvirrar;
Døme
  • saka tok ei overraskande vending
  • brukt som adverb:
    • ein overraskande god start;
    • overraskande stor interesse;
    • overraskande mange har fått hjelp;
    • kome overraskande på;
    • det er ikkje overraskande at partiet ynskjer privatisering

overraske

overraska

verb

Opphav

frå tysk , opphavleg ‘vere raskare enn’

Tyding og bruk

  1. kome brått og uventa på;
    kome over, overrumple
    Døme
    • bli overraska av uvêr
  2. gjere forundra, forstøkt eller forvirra
    Døme
    • resultatet overraska alle;
    • bli overraska over reaksjonen

Faste uttrykk

  • overraske med
    glede (nokon) med (noko uventa)

spør om

Tyding og bruk

brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
gjett om, du kan tru at;
Sjå: spørje
Døme
  • spør om eg var glad!
  • spør om han vart overraska

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja ‘følgje spor, granske’

Tyding og bruk

  1. vende seg til nokon for å få avklart noko som er uvisst
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde faren;
    • ho spør korleis vêret er;
    • han spør etter vegen;
    • ho har spurt om vi dreg på hytta snart
  2. be om informasjon, meining, råd, lov eller liknande
    Døme
    • ho spør om hjelp;
    • han spurde seg fri frå skulen;
    • du må spørje mor di om lov;
    • spør du meg, er boka fantastisk
  3. stille spørsmål ved eksamen eller liknande;
    Døme
    • ho vart spurd om napoleonskrigane til eksamen;
    • læraren spør alle i leksa

Faste uttrykk

  • spør om
    brukt forsterkande om noko overraskande og positivt;
    gjett om, du kan tru at
    • spør om eg var glad!
    • spør om han vart overraska
  • spørje nytt
    spørje etter nyhende
    • ho spør nytt frå heimbygda
  • spørje og grave
    spørje mykje
    • ungane spurde og grov
  • spørje seg fram
    komme fram til eit mål, eit svar og liknande ved å spørje andre
    • dei spurde seg fram til hotellet;
    • du må spørje deg fram til kunnskapen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere
  • spørje til råds
    be om råd eller hjelp frå nokon
    • han spurde mor si til råds
  • spørje ut
    stille mange og grundige spørsmål om noko;
    forhøyre
    • aktor spurde ut vitnet;
    • da han kom heim, vart han spurt ut av foreldra

uføresett

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje har føresett;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein uføresett kostnad;
    • uføresette kostnader
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • kostnaden var uføresett;
    • kostnadene var uføresett

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag;
    • bli heilt kvit i håret
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
    Døme
    • kvite menn frå Europa;
    • det kvite mindretalet i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med eit overraskande trekk;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  5. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

øskje

substantiv hokjønn

Opphav

av ask (1

Tyding og bruk

boks, særleg av papp eller tre, som blir brukt til oppbevaring, frakt eller liknande;
Døme
  • ei øskje fyrstikker;
  • opne øskja;
  • pakke flyttelasset i øskjer

Faste uttrykk

  • Pandoras øskje
    gjenstand eller situasjon som fører til problem eller ulykker;
    Pandoras eske;
    jamfør pandoraøskje
    • hendinga opna ei Pandoras øskje med grums og korrupsjon;
    • arven vart ei Pandoras øskje av problem for henne
  • som troll av øskje
    plutseleg, overraskande;
    som troll av eske
    • plutseleg var han der, som troll av øskje
  • troll i øskje
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av;
    troll i eske

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol, trolle ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget eller sjøen
    Døme
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller eit troll (1)
  3. slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning, særleg menneske
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ho er eit troll av ei syster;
    • eit troll til hest
  4. Døme
    • trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
  5. nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
    Døme
    • det er mykje troll i graset
  6. Døme
    • skade nokon med troll

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Tyding og bruk

  1. tilfeldig hending;
    (overraskande eller heldig) tilfelle (2)
    Døme
    • det var reine slumpen at eg fann det att
  2. mengd av uviss storleik;
    Døme
    • tene ein slump pengar;
    • det trengst ein god slump flaks
  3. det som er att av noko;
    Døme
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpane

Faste uttrykk

  • på slump
    på ein tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private