Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ordstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: rekkjefølgje av ord eller ledd i ei setning eller ein annan syntaktisk heilskap;

ordfølgje, ordfylgje, ordfølge

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør følgje (1

Tyding og bruk

ordval

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å velje ord
Døme
  • stilen er talemålsnær i ordval og ordstilling

ordfølgd, ordfylgd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

invertere

invertera

verb

Opphav

frå latin , av in- og vertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’

Tyding og bruk

snu om, kaste om
  • brukt som adjektiv
    • ei setning med invertert ordstilling;
    • ei invertert rentekurve

inversjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inversio, av inversus, av invertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’

Tyding og bruk

  1. noko som er omvend samanlikna med det vanlege
  2. i språkvitskap: omsnudd ordstilling
    Døme
    • i setninga ‘kofferten, den tek du’ har ein døme på inversjon
  3. i meteorologi: det at temperaturen i lufta stig med veksande høgd over jorda

fast ordstilling

Tyding og bruk

plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket;
Sjå: fast
Døme
  • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk

emfatisk

adjektiv

Tyding og bruk

med framheving av ei staving, eit ord eller eit setningsledd;
med ettertrykk
Døme
  • emfatisk trykk;
  • emfatisk ordstilling;
  • ordet står emfatisk i setninga

emfase

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘ettertrykk’

Tyding og bruk

framheving av ei staving, eit ord eller eit setningsledd, til dømes ved hjelp av intonasjon (3) eller ordstilling

skaldekvad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvad som er særmerkt ved kunstferdig ordstilling og poetiske omskrivingar, dikta av ein skald (1)