Nynorskordboka
invertere
invertera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inverteraå invertere | inverterer | inverterte | har invertert | inverter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| invertert + substantiv | invertert + substantiv | den/det inverterte + substantiv | inverterte + substantiv | inverterande |
Opphav
frå latin , av in- og vertere ‘vende, snu opp ned, ut inn’Tyding og bruk
snu om, kaste om
- brukt som adjektiv
- ei setning med invertert ordstilling;
- ei invertert rentekurve