Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

neve 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hnefi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • knyte nevane i sinne;
    • ha nevar som ein tømmerhoggar;
    • han har alltid vore flink med nevane
  2. Døme
    • ein neve salt

Faste uttrykk

  • ein neve stor
    ganske liten
    • eg har vore glad i musikk frå eg var ein neve stor
  • på tørre nevane
    utan våpen
    • dei slost på tørre nevane
  • spytte i nevane
    gjere seg klar til eit krafttak;
    kome i gang
    • her er det berre å spytte i nevane og gå på

plante 2

planta

verb

Opphav

norrønt planta, gjennom lågtysk; frå latin plantare

Tyding og bruk

  1. setje ei plante med røtene i jord
    Døme
    • plante eit epletre;
    • dei plantar roser i bedet
  2. byggje opp eit område ved å setje ei stor mengd planter i jorda
    Døme
    • plante skog;
    • dei planta ein vinhage
  3. plassere noko fast og støtt
    Døme
    • plante neven i bordet;
    • han plantar begge beina i golvet;
    • Roald Amundsen planta det norske flagget på Sørpolen
  4. i løynd plassere noko eller nokon ein stad for å skade eller avsløre
    Døme
    • plante ein spion hos fienden;
    • det vart planta rykte om familien

Faste uttrykk

  • plante ut
    flytte planter frå veksthus eller vekstbenk til varig veksestad

neveslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slag med neven (1
Døme
  • han fekk eit neveslag i magen

nevehelse

nevehelsa

verb

Tyding og bruk

nevetak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (2

Tyding og bruk

grep med neven;
Døme
  • helse med nevetak

heite 3

heita

verb

Opphav

samanblanding av norrønt heita ‘love, truge’ og hote (1

Tyding og bruk

Døme
  • han stod og heita med neven

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • knyte teppe
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte seg
    • dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    • om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg

hytte 2

hytta

verb

Opphav

jamfør norrønt hóta, hǿta ‘truge’; samanheng med hutte (2

Tyding og bruk

lyfte handa og truge
Døme
  • hytte med neven;
  • hytte etter nokon

hutte 2

hutta

verb

Opphav

samanheng med hytte (2 og hute

Tyding og bruk

truge med neven;

true, truge 3

trua, truga

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge, nøyde, presse (nokon) med hjelp av skremsler eller hard pågang;
    kome med trugsmål (mot);
    gjere redd (med vilje), skremme
    Døme
    • truge ein med kniv, med represaliar;
    • truge ein til å bli med;
    • truge med streik, med å gå av;
    • truge til seg pengar;
    • truge pengar av ein;
    • truge seg fram;
    • han både lokka og truga
    • hytte (som trugsmål)
      • true med neven, handa
    • nøyde, tvinge (2
      • true i seg maten;
      • true på ein varer;
      • dei laut trugast til bords
  2. vere ein (nær) fare (for);
    verke farleg (for)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • landet er truga av krise;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga;
    • det trugar med regn

Faste uttrykk

  • truge med
    upers: sjå ut til eller vere nær ved
    • huset trugar med å rase saman