Avansert søk

135 treff

Nynorskordboka 135 oppslagsord

yrkesmann

substantiv hankjønn

Opphav

etter yrkeskvinne

Tyding og bruk

yrkesaktiv mann
Døme
  • trass mogen alder er han framleis yrkesmann

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

nedslått

adjektiv

Opphav

av slå ned

Tyding og bruk

  1. slått saman eller ned;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein nedslått paraply;
      • sitje med nedslåtte auge
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • paraplyen er nedslått;
      • paraplyane er nedslått
  2. motlaus, vonbroten, oppgjeven;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein nedslått mann;
      • nedslåtte menn
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • han vart nedslått av dei dårlege karakterane;
      • elevane er heilt nedslått etter eksamen

påteken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. falsk, unaturleg, uekte;
    Døme
    • eit påteke namn;
    • smilet var påteke;
    • dekkje mismotet med ei påteken likesæle
  2. som har vorte mål for åtak;
    Døme
    • han vart påteken av ukjende menn;
    • både planter og dyr vert påtekne av sjukdomen

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

  1. med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
    Døme
    • kvit skjorte;
    • teikne på kvitt papir;
    • det kvite huset;
    • smile med kvite tenner;
    • ete fiskebollar i kvit saus til middag;
    • bli heilt kvit i håret
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
    Døme
    • kvite menn frå Europa;
    • det kvite mindretalet i Sør-Afrika
    • brukt som substantiv:
      • det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
  3. om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
    Døme
    • vere kvit av sinne;
    • vere kvit og bleik av inneliv
  4. brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
    Døme
    • kvit vinn med eit overraskande trekk;
    • springaren til kvit vart sett ut av spel
  5. om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
    Døme
    • kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

  • det kvite i auga
    den kvite senehinna i auga
    • ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
  • gå kvit
    om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
    • sjøen går kvit
  • heise det kvite flagget
    overgje seg
  • kvit brur
    brur kledd i kvitt
    • ho skal stå kvit brur
  • kvit elefant
    noko dyrt og unyttig
  • kvit fisk
    fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
  • kvit jul
    jul med snø
  • kvit lygn
    lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
    naudlygn
  • kvit magi
    hekseri og trolldom som ikkje skader andre
  • kvit månad
    månad utan alkoholbruk
  • kvit slavehandel
    handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
  • kvit som eit laken
    svært bleik
    • han vart kvit som eit laken i andletet
  • kvitt brød
  • kvitt flagg
  • kvitt gull
    legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
  • kvitt kjøt
    kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
    • forbruket av kvitt kjøt har auka
  • på det kvite lerretet
    på filmduken, ved filmen
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om

kastrasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

operativt inngrep på menn eller hanndyr der ein fjernar eller stoppar funksjonen av kjønnskjertlane
Døme
  • kastrasjon av oksar;
  • kirurgisk kastrasjon er irreversibelt

Faste uttrykk

  • kjemisk kastrasjon
    det å stoppe funksjonen av kjønnskjertlane ved hjelp av medikament
    • kjemisk kastrasjon som ein mogleg straff for seksualforbrytarar

herreside

substantiv hokjønn

Faste uttrykk

  • på herresida
    blant mennene;
    som gjeld menn;
    til skilnad frå på kvinnesida
    • den beste symjaren på herresida

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. som skjønar noko godt;
    særs klok;
    lærd
    Døme
    • dei vise menn frå Austerland
    • brukt som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare
  2. om ytring eller handling: som vitnar om god forstand
    Døme
    • gje eit vist råd til nokon

Faste uttrykk

  • bli vis med
    bli merksam på;
    bli kjend med
    • dei vart vis med den politiske bodskapen

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

  1. med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • rive noko i små bitar;
    • små avlingar;
    • små kommunar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • små marginar;
    • ha små tankar om nokon
  2. småleg, gjerrig
    Døme
    • store menn kan vere små i mange ting
  3. dårleg, skral
    Døme
    • leve i små kår;
    • små voner til betring;
    • det er smått med bær i år;
    • sjå smått ut
  4. brukt som substantiv: barn
    Døme
    • kona skal ha små;
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantv: folk med beskjeden sosial posisjon
    Døme
    • dei små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten mon
    Døme
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • i det små
    i liten målestokk
    • drive i det små
  • i smått
    i små porsjonar eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selje ut i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • eit samarbeid i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
  • så smått
    i liten mon
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd

separere

separera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. skilje ut frå;
    skilje åt
    Døme
    • separere papir frå anna avfall
  2. skilje eit stoff frå eit anna i separator;
    Døme
    • separere mjølka
    • brukt som adjektiv:
      • separert mjølk
  3. formelt oppheve samlivet mellom ektemakar før den endelege skilsmissa
    Døme
    • dei er komne fram til at dei vil separerast
    • brukt som adjektiv:
      • skilde og separerte menn

Faste uttrykk