Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
medvit
,
medvett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at ein sjølv veit om det ein gjer, tenkjer
eller
kjenner
;
erkjenning
;
bevisstheit
(1)
Døme
eit resultat av større kunnskap og auka medvit
;
mangle historisk
medvit
;
vakne til
medvit
om noko
;
ha ein stor plass i folks
medvit
det å kunne oppfatte og forstå omverda
;
vaken tilstand
;
bevisstheit
(2)
Døme
pasienten kom til
medvit
att
;
miste medvitet
Artikkelside
woke
adjektiv
Vis bøying
Uttale
våok
Opphav
frå engelsk, av
wake
‘vakne opp’
Tyding og bruk
som er prega av høgt medvit om sosial urettferd, rasisme eller liknande, ofte brukt kritisk om motdebattant
;
jamfør
politisk korrekt
Døme
ein woke politikar
;
woke ungdomar
;
bli kritisert for å vere altfor woke
Artikkelside
vaken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vakinn
;
samanheng
med
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
som vaker, ikkje søv
;
ved fullt medvit
Døme
er eg vaken, eller drøymer eg
vak
(
2
II
, 2)
;
som følgjer godt med,
skarp
(
2
II
, 6)
Døme
ei vaken jente
;
ha eit vake auge med det som skjer
Artikkelside
klinisk død
Tyding og bruk
Sjå:
klinisk
i medisin: som er stadfesta død gjennom klinisk påvising av
hjernedød
Døme
bli erklært klinisk død
som verkar død på grunn av manglande puls og medvit, kraftig nedkjøling eller annan livstrugande tilstand
;
skindød
Døme
hjartet stansa, og eg var klinisk død i fleire minutt
Artikkelside
ærekjensle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kjensle av
eller
medvit om sitt eige verd
;
sjølvkjensle
,
ære
(
1
I
, 3)
Døme
krenkje æreskjensla til nokon
Artikkelside
undermedviten
,
undermedveten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er til stades i sinnet utan at ein har medvit om det
;
ubevisst
(1)
,
umedviten
(3)
,
underbevisst
Døme
ein
undermedviten
reaksjon
brukt som substantiv
liggje løynd i det undermedvitne
Artikkelside
klinisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
jamfør
klinikk
Tyding og bruk
som gjeld praktisk lækjekunst med direkte kontakt med pasienten
Døme
klinisk undersøking
;
klinisk psykologi
Faste uttrykk
klinisk død
i medisin: som er stadfesta død gjennom klinisk påvising av
hjernedød
bli erklært klinisk død
som framstår død på grunn av manglande puls og medvit, kraftig nedkjøling eller annan livstrugande tilstand
;
skindød
hjartet stansa, og eg var klinisk død i fleire minutt
Artikkelside
ånd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫnd
‘ande, pust, sjel, liv’
Tyding og bruk
medvit og tankeverksemd
;
sjel
(1)
Døme
eit miljø både for ånd og lekam
menneske som merkjer seg ut intellektuelt
;
personlegdom
(2)
Døme
dei store åndene i antikken
;
vere den leiande ånda i foreininga
menneskesjel som noko uavhengig av kroppen
;
attergangar
(1)
Døme
han for att og fram som ei fredlaus ånd
overnaturleg, ulekamleg vesen
;
demon
(1)
Døme
vonde ånder
;
mane ånder
inspirasjon
(1)
Døme
få ånda over seg
grunntanke
Døme
ånda i kristendomen
;
vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
innstilling til livet og omgjevnadene
;
stemning
(
2
II
, 1)
Døme
det er så god ånd i den heimen
;
det rådde ei god ånd mellom dei
;
vise god nasjonal ånd
;
dette er ikkje i Ibsens ånd
Faste uttrykk
forsvinne som ei ånd i ein fillehaug
bli borte fort og lydlaust
tenande ånd
ein som hjelper til på ein diskré måte, utan at det blir lagt merke til
Artikkelside
vitende
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
vitend
‘medvit, kunnskap’
;
av
vite
Tyding og bruk
det at ein veit eller har kjennskap til noko
Døme
gjere noko med vitende og vilje
;
handle mot betre vitende
Faste uttrykk
med mitt vitende
så langt eg veit
Artikkelside
vit
,
vett
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vit
;
av
vite
Tyding og bruk
(praktisk) forstand eller skjøn
;
fornuft
(1)
Døme
få
vit
;
bruke
vitet
;
ta til
vitet
;
ha godt
vit
;
snakke som ein har
vit
til
;
skremme
vitet
av nokon
;
det leita på
vitet
som etterledd i ord som
bondevit
næringsvit
sjøvit
fullt medvit
;
til skilnad frå
uvit
Faste uttrykk
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
miste vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
gå frå vitet
ugjerninga plaga han så han var ved å miste vitet
ta til vitet
tenkje seg om
;
bli meir fornuftig
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100