Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
52 treff

Nynorskordboka 52 oppslagsord

marke

marka

verb

Opphav

norrønt marka; av mark (5

Tyding og bruk

merke (seg);
leggje merke til;
Døme
  • marke på noko;
  • det er ikkje til å marke på det han seier
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

mark 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk, samanheng med mark (1; mark (5 og merke (1 opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’

Tyding og bruk

måleining for vekt som svarer til ¼ kilogram
Døme
  • ei mark kaffi;
  • barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside

mark 3

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som mark (2

Tyding og bruk

  1. gammal norsk mynteining
  2. tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
    Døme
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Døme
    • 3 mark skyld
Artikkelside

mark 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mark, samanheng med mark (1; mark (2 og merke (1

Tyding og bruk

Døme
  • eit godt, dårleg mark;
  • leggje, ta mark på – leggje merke til;
  • det er ikkje mark på det – det er usikkert, ikkje noko å rette seg etter
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

snurt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snert

Tyding og bruk

kortvarig inntrykk;
Døme
  • jentungen hadde han ikkje sett snurten av;
  • ser eg så mykje som snurten av ein sau på marka mi, ringjer eg politiet
Artikkelside

hele 2

hela

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Tyding og bruk

fryse til rim;
Døme
  • det helar på marka
Artikkelside

beitetrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (4 og trykk (3

Tyding og bruk

samla omfang av påverknad på marka frå beiting
Døme
  • høgt beitetrykk;
  • lågt beitetrykk;
  • beitetrykket har gått ned på Vestlandet
Artikkelside

sjampinjong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘som gror på marka’

Tyding og bruk

etande skivesopp som høyrer til slekta Agaricus
Artikkelside