Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
53 treff
Nynorskordboka
53
oppslagsord
marke
marka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
marka
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
merke (seg)
;
leggje merke til
;
akte
(1)
,
anse
(1)
Døme
marke på noko
;
det er ikkje til å marke på det han seier
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opphavleg ‘grense(land)'
,
samanheng
med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
og
margin
Tyding og bruk
utmark
, oftast med skog
Døme
gå tur i marka
;
dei er i marka og høgg ved
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
villmark
grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande
;
terreng
(1)
Døme
rusle i skog og mark
som etterledd i ord som
grasmark
innmark
lyngmark
dyrka grunn
;
eng
,
jordstykke
Døme
arbeide ute på markene
jordoverflate
;
bakke
(
3
III
, 2)
Døme
sitje på marka
;
det er tele i marka
slagmark
,
felt
(
2
II)
verkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marka
leggje fram, framføre
;
argumentere
dei har ført mange argument i marka
i marka
på sjølve staden
;
utandørs
;
ut/ute i felten
gjere studium i marka
slå av marka
vinne over nokon
upløgd mark
område som ikkje er utforska
på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside
mark
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǫrk
,
samanheng
med
mark
(
1
I)
;
mark
(
5
V)
og
merke
(
1
I)
opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’
Tyding og bruk
måleining for vekt som svarer til
¼
kilogram
Døme
ei mark kaffi
;
barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside
mark
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
mark
(
2
II)
Tyding og bruk
gammal norsk mynteining
tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
Døme
1 tysk
mark
= 100 pfennig
;
finske mark
skyldmark
Døme
3 mark skyld
Artikkelside
mark
5
V
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mark
,
samanheng
med
mark
(
1
I)
;
mark
(
2
II)
og
merke
(
1
I)
Tyding og bruk
merke
(
1
I)
,
kjennemerke
;
teikn
Døme
eit godt, dårleg mark
;
leggje, ta mark på
–
leggje merke til
;
det er ikkje mark på det
–
det er usikkert, ikkje noko å rette seg etter
Artikkelside
hele
2
II
hela
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
héla
;
av
hele
(
1
I)
Tyding og bruk
fryse til rim
;
rime
(
1
I)
Døme
det helar på marka
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
høyet er tørt
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
grave grøfter for å lage marka tørrare
;
kaka var den tørraste eg har smakt
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vatn
Døme
brønnen er tørr
;
tørre bekker
;
gryta er kokt tørr
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Døme
tørr kvitvin
;
eit glas tørr sherry
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
(overdrive) sakleg og humørlaus
;
keisam
,
lakonisk
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
;
tørre sakspapir
;
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lågmælt, men treffande og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Døme
tørr humor
;
kommentarane hennar er tørre, men gode
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
steik pinjekjernane i tørr panne
;
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
formelt har styret sitt på det tørre
;
vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
halde krutet tørt
vere budd på kamp
halde seg tørr
hindre at ein blir våt
ha på støvlar for å halde seg tørr
;
kom under tak, så du held deg tørr
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
ho har halde seg tørr i ti år
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
tørrfrost
,
turrfrost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
berrfrost
;
frost utan snø på marka
Artikkelside
tåne
tåna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þána
;
av
tå
(
2
II)
Tyding og bruk
bli snøberr
Døme
marka tånar
smelte
(
3
III
, 2)
,
tø
(
2
II)
Døme
snøen tånar
Artikkelside
beitetrykk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
beite
(
4
IV)
og
trykk
(
3
III)
Tyding og bruk
samla omfang av påverknad på marka frå beiting
Døme
høgt beitetrykk
;
lågt beitetrykk
;
beitetrykket har gått ned på Vestlandet
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100