Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Nynorskordboka
63
oppslagsord
lur
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lúðr
, opphavleg ‘uthola stokk’
Tyding og bruk
blåseinstrument av metall eller tre, oftast eit langt, kjegleforma røyr
Døme
blåse i ein lur
som etterledd i ord som
neverlur
tåkelur
Artikkelside
lur
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lure
(
2
II)
Tyding og bruk
kort søvn
;
blund
Døme
eg må ta meg ein liten lur etter middag
som etterledd i ord som
middagslur
Artikkelside
lur
3
III
substantiv
ubøyeleg
Opphav
av
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
lurande stilling
Faste uttrykk
ha noko på lur
ha noko i reserve
ho har alltid kjeks på lur i kontorskuffa i tilfelle ho blir svolten
stå/liggje på lur
gøyme seg og vente på nokon
dei låg på lur for å overfalle han
;
ranaren stod på lur bak bensinstasjonen
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Døme
ein lur gøymestad
;
det var ein lur plan
;
no må vi finne på noko lurt!
lur som ein rev
brukt som adverb:
smile lurt
framtenkt
Døme
det er lurt å spørje kjentfolk
lumsk
Døme
isen kan vere lur
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
lure
2
II
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
ta seg ein
lur
(
2
II)
;
sove litt
;
blunde
(2)
Artikkelside
sleip
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleipr
Tyding og bruk
som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på
;
glatt
(2)
,
hål
(1)
Døme
grusvegen var sleip etter regnet
slimete
Døme
fisken var sleip og glapp ut av hendene
som er slu og utspekulert
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
utkropen
,
sløg
(1)
Døme
han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
brukt som adverb:
det var sleipt gjort
Artikkelside
treisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
strevsam
(1)
;
tung, trøyttande
Døme
ein
treisk
ror
gjerrig, knipen, påhalden, sparsam
Døme
vere
treisk
lur
(
4
IV
, 1)
,
sløg
(1)
Døme
eit
treiskt
påfunn
Artikkelside
ful
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fúll
‘stinkande, urein’
Tyding og bruk
lur, sløg, utspekulert
Døme
fule folk
;
sende eit fult augekast
sint
Døme
vere ful på nokon
uvenleg, vond, stygg
Døme
vere ful med nokon
brunstig
Døme
katta er ful
vanskeleg
,
flokete
,
motskapt
Døme
ein ful knute
;
eit fult føre
sannsynleg
Døme
det er fult (for noko)
Artikkelside
gøymestad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stad der noko blir gøymt
eller
nokon gøymer seg
;
skjul
(1)
,
ly
(
1
I)
Døme
ein lur
gøymestad
;
kome fram frå
gøymestaden
sin
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100