Avansert søk

59 treff

Nynorskordboka 59 oppslagsord

line 3

lina

verb
kløyvd infinitiv: lina

Opphav

norrønt lina, jamfør svensk lena; samanheng med lin (2 og lin (3

Tyding og bruk

  1. gjere mjuk (1);
    slakke, løyse;
    stille, få til å spakne
    Døme
    • line stålet på ein kniv;
    • line tauet;
    • line flatbrød så det blir mjukt
  2. stilne, spakne, gå over
    Døme
    • det linar med stormen

line 4

lina

verb
kløyvd infinitiv: lina

Opphav

samanheng med linje

Tyding og bruk

  1. kante (ein stakk)

line 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lína, opphavleg ‘noko av lin’

Tyding og bruk

  1. grant, sterkt tau
  2. utspent tau til å balansere på
    Døme
    • slakk line;
    • danse på line
  3. langt fiskesnøre der det med jamne mellomrom er festa fortaumar med onglar på

Faste uttrykk

  • laupe lina ut
    halde fram så lenge det er mogleg (utan tanke på følgjene)

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    ferdselsåre, sambandskanal
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

lin 3

adjektiv

Opphav

norrønt linr; jamfør linn

Tyding og bruk

mjuk, slak, linn

linebruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av line (1 og bruk (2

Tyding og bruk

utstyr til linefiske

vasskisport, vass-skisport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrett der utøvaren står på vasski og blir dregen i line etter ein hurtiggåande motorbåt

snøre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt snǿri; samanheng med snor

Tyding og bruk

tynn line
Døme
  • pappa ordna fiskestonga og kasta ut snøret

Faste uttrykk

  • få snøret i botnen
    oppnå det ein ynskjer
    • ho fekk endeleg snøret i botnen overfor han ho likte
  • håp/von i hengjande snøre
    moglegheit som finst så lenge ein ikkje gjev opp
    • det er framleis håp i hengjande snøre

snor

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje frå lågtysk

Tyding og bruk

tynt tau eller tjukk tråd;
snøre, line, streng
Døme
  • snorene på uniforma

Faste uttrykk

  • dra/trekkje i snora
    løyse ut vasstraumen i vassklosett;
    skylje ned (3)
  • som perler på ei snor
    på rekkje og rad;
    slag i slag
    • høgdepunkta kom som perler på ei snor

på stram line

Tyding og bruk

med avgrensa spelerom;
situasjon der ein må ta ulike omsyn;
Sjå: stram
Døme
  • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest