Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

lækje

lækja

verb

Opphav

jamfør lege (2

Tyding og bruk

gjere god att av sjukdom eller skade;
gjere frisk
Døme
  • lækje ein sjukdom
  • brukt som adjektiv:
    • lækjande urter

Faste uttrykk

  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går

behandling

substantiv hokjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Tyding og bruk

  1. medisinsk tiltak for å lækje nokon eller minke eit helseproblem;
    Døme
    • få behandling for ryggplagene;
    • avdelinga driv med behandling av lungekreft;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • behandling med antibiotika;
    • kirurgisk behandling
  2. vurdering og/eller drøfting av ei sak som leier fram til ei avgjerd, eit vedtak eller liknande;
    Døme
    • saka er til behandling i departementet
  3. måte som nokon ber seg åt på overfor eit anna menneske eller eit dyr;
    Døme
    • rettferdig behandling;
    • brutal behandling av hestar
  4. handsaming av ein gjenstand på ein viss måte
    Døme
    • golvet fekk ny behandling med lakk
  5. det å bruke eller betene (2) noko
    Døme
    • behandling av maskinar

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi

heile 4

heila

verb

Opphav

norrønt heila

Tyding og bruk

gjere heil;
Døme
  • heile skaden

kurere

kurera

verb

Opphav

av latin curare ‘ha omsut for’

Tyding og bruk

  1. gjere frisk;
    Døme
    • kurere ein lei hoste;
    • han vart heilt kurert for sjukdomen
  2. venje av med;
    bli kvitt
    Døme
    • eg skal kurere deg for den lysta!

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle mot eit mål;
    bort til, inn til, fram til;
    mot
    Døme
    • kome seg åt land i uvêret;
    • gå bort åt veggen;
    • setje seg åt bordet;
    • reise åt byen;
    • fare åt VM;
    • åt kvelden;
    • dra åt seg mykje pengar
  2. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    til
    Døme
    • han laga det åt meg;
    • skal å tale åt henne
  3. brukt for å uttrykkje at ei handling, hending eller stode er til nytte (eller ulempe) for nokon;
    for
    Døme
    • det er plass åt alle;
    • det høver åt henne;
    • det er godt nok åt dei;
    • arbeide åt seg sjølve
  4. brukt for å uttrykkje tilhøyrsel;
    til
    Døme
    • åkeren åt grannen;
    • andletet åt den gamle;
    • framtida åt kystfolket
  5. brukt i kausale konstruksjonar: på grunn av;
    av, for
    Døme
    • flire åt noko;
    • vere sint åt noko
  6. brukt som adverb: med (eller frå) kvarandre
    Døme
    • leiast åt;
    • følgjast åt;
    • hjelpast åt;
    • skiljast åt
  7. brukt som adverb: til, nær til, imot, innpå
    Døme
    • leggje åt;
    • halde åt;
    • dra åt;
    • bite åt
  8. brukt som adverb: i ferd med
    Døme
    • han er åt og slår
  9. brukt som adverb: i veg
    Døme
    • bere åt;
    • vere åt;
    • det var berre eg som var åt, dei andre var heime
  10. brukt som adverb i uttrykk for å undersøkje eller spørje seg føre;
    etter
    Døme
    • høyr åt om han kan kome;
    • sjå åt så du får sitje!

Faste uttrykk

  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • gjere åt
    • skade, tyne
      • han gjorde åt seg
    • lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder);
      trolle
      • gjere åt for ei sykje
  • gå åt
    miste livet;
    stryke med;
    omkome

restituere

restituera

verb

Opphav

frå latin ‘setje attende (på den gamle plassen)'

Tyding og bruk

  1. føre attende til, gje (ei tilnærma) opphavleg form;
    Døme
    • restituere gamle folkeviser
  2. lækje, gjere frisk
    Døme
    • vere restituert etter sjukdomen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • ho restituerte seg etter skaden

medisin

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av mederi ‘lækje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • studere medisin
  2. Døme
    • ta medisin

Faste uttrykk

  • smake sin eigen medisin
    bli utsett for det ein har utsett andre for

kronisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk khronikos; sjå kronikk

Tyding og bruk

  1. vanskeleg å lækje;
    langvarig;
    Døme
    • ei kronisk liding;
    • kronisk astma
  2. som er vanskeleg å endre
    Døme
    • kronisk etterslep av uoppgjorde saker
  3. brukt som adverb: alltid
    Døme
    • vere kronisk blakk

Faste uttrykk

  • kronisk utmattingssyndrom
    sjukdom der den sjuke er plaga av (varig) trøyttleik, muskelverk og intoleranse for sanseinntrykk;
    myalgisk encefalopati

grø, grøde 3

grøda

verb

Opphav

norrønt grǿða; av gro (2

Tyding og bruk

få til å gro;
Døme
  • grø eit sår

Faste uttrykk