Avansert søk

37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

kvast

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør gammalsvensk kvaster

Tyding og bruk

  1. liten kost til å drysse eller dynke med
  2. bunt av blomstrar, strå, stenglar eller noko anna lett og tynt;
    (liten) bukett (1)
    Døme
    • ein kvast påskeliljer;
    • ein kvast med persille
  3. blomsterstand der stengelen endar i ein blomster og skyt ut ei eller fleire nye greiner under han som tek over veksten

kvee

kvea

verb

Opphav

norrønt kvía

Tyding og bruk

  1. drive krøter inn i ei kve
  2. gjødsle mark (ved å ha krøtera der)

kvass 2

adjektiv

Opphav

norrønt hvass

Tyding og bruk

  1. med skarp kant eller spiss
    Døme
    • ei kvass øks;
    • eit kvast isflak;
    • måren har krumme, kvasse klør;
    • vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
  2. om vind, luft eller lyd: skarp, hard;
    bitande;
    gjennomtrengjande
    Døme
    • kvass vind på fjorden;
    • svare med høg og kvass stemme
    • brukt som adverb
      • det stormar kvast;
      • skrike kvast og skjerande
  3. streng, morsk
    Døme
    • vere kvass i talemåten
    • brukt som adverb
      • sjå kvast på nokon
  4. skarp og oppvakt;
    kritisk
    Døme
    • kvasse hovud;
    • vere kvass i kritikken
  5. kraftig, sterk
    Døme
    • ein kvass strid

Faste uttrykk

  • ein kvass penn
    ein kritisk og god uttrykksmåte

sopelime, soplime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvast av samanbundne kvister til å feie med;

risle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrísla, diminutiv av ris (3

Tyding og bruk

  1. liten busk
  2. grein, kvast
  3. hos mange grasarter: toppforma blomsterstand, samansett av klasar som ber småaks;
    jamfør havrerisle

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta til å framføre ord og setningar;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Døme
    • tale lågt;
    • han taler tydeleg;
    • ho talte kvast;
    • alvorleg talt
  2. kunne snakke (eit språk)
    Døme
    • ho taler tysk og fransk
  3. gjere seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko
  5. vitne om;
    jamfør talande (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    vere eit argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg sjølv
    kome så klart til uttrykk at det ikkje trengst noka nærmare forklaring
    • resultatet talte for seg sjølv
  • tale frampå om
    ymte om;
    kome inn på;
    nemne
  • tale mot
    vere eit argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • alt taler mot han
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale til fordel for
    vere gunstig for
    • lite talar til fordel for kraftkrevjande industri i Noreg
  • tale ut
    seie noko som ligg ein på hjartet;
    snakke ut

skrape 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å skrape (2, 1) med
  2. klandrande, refsande tiltale;
    reprimande, overhøvling
    Døme
    • gje nokon ei skrape for slurvearbeidet
  3. rift eller merke laga med noko kvast;
    skramme
    Døme
    • ho kom frå hendinga utan ei skrape

Faste uttrykk

  • skrape i lakken
    skade på omdømet
    • dommen gav departmentet ei skrape i lakken

motmæle

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mæle (2

Tyding og bruk

ytring mot noko;
innvending, motseiing (1)
Døme
  • kome med eit kvast motmæle;
  • ikkje gje seg utan motmæle

Faste uttrykk

  • ta til motmæle
    protestere, opponere

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Døme
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Døme
    • ho kvesste i

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar