Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
kvalme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
kvalm
(
1
I)
Tyding og bruk
det å kjenne seg uvel (som) når ein må kaste opp
Døme
hovudverk og kvalme
Artikkelside
kvalm
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kvalm
(
1
I)
Tyding og bruk
som kjenner
kvalme
Døme
bli kvalm og spy
;
tala er til å bli kvalm av
som fører til kvalme eller ulyst
Døme
ein kvalm drikk
;
den kvalme røyklukta
;
ei kvalm kjensle av urettvise
brukt som
adverb
det smaker kvalmt
om luft: tjukk og kvelande
;
lummer og trykkjande
Døme
kvalm og innestengd luft
Artikkelside
by imot
Tyding og bruk
vekkje mothug
eller
kvalme
;
Sjå:
by
Døme
maten baud han imot
Artikkelside
grøn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǿnn
;
samanheng
med
gro
(
2
II)
Tyding og bruk
som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
Døme
grønt gras
;
grøne enger
;
ei grøn jakke
;
den grøne øya
med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
Døme
bli grøn av kvalme
;
bli grøn av sinne
umogen
Døme
grøne bær
;
sylte grøne tomatar
om folk:
urøynd
,
ung
Døme
han er for grøn til denne stillinga
;
i min grøne ungdom
med mål om å verne om natur og klima
;
miljøvenleg
Døme
grøne politikarar
;
grøne verdiar
;
satse på grøne arbeidsplassar
Faste uttrykk
ergre seg grøn
ergre seg fælt
graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
grøn av misunning
svært misunneleg
grøn bølgje
samordna lysregulering slik at ein får
grønt lys
(1)
i fleire kryss på rad
politisk straumdrag som legg vekt på
grøn
(5)
politikk
grøn energi
fornybar energi
grøn lunge
grøntområde
folk treng grøne lunger å gå tur i
grøn mann
lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
kome seg over vegen medan det er grøn mann
grøn revolusjon
det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
den grøne revolusjonen i Asia
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
;
grønt skifte
byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
grøn stær
augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet
;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
i det grøne
ute i naturen
;
i det fri
love gull og grøne skogar
love rikdom eller andre gode
Artikkelside
vammel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
våm
Tyding og bruk
som gjev kvalme
;
ekkel
,
søtleg
Døme
vammel smak
Artikkelside
asteni
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
asteniˊ
Opphav
av
gresk
asthenes
‘kraftlaus’
Tyding og bruk
fysisk
eller
psykisk
kraftløyse
Døme
moglege symptom er kvalme, asteni og svimmelheit
Artikkelside
våm
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
váma
f
‘kvalme’
;
samanheng
med
vemjast
Tyding og bruk
maktesløyse
;
ørske
(
1
I)
dimme
(
1
I)
,
dis
(
2
II)
Artikkelside
kval
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvǫl
;
samanheng med
kvalme
og
kvele
Tyding og bruk
liding
,
pine
(
1
I)
Døme
lide dei verste kvalar
Artikkelside
hoffmannsdrope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den tyske legen og kjemikaren
F. Hoffmann
, 1660–1742
Tyding og bruk
i
fleirtal
, om eldre forhold: blanding av eter og sprit som vart nytta som husråd mot kvalme, uvit og liknande
Artikkelside
vrengje
2
II
,
vrenge
2
II
,
rengje
2
II
,
renge
2
II
vrengja, vrenga, rengja, renga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rengja
, av (
v
)
rangr
Tyding og bruk
snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
Døme
vrengje trøya
;
vrengje av seg sokkane
;
vrengje sjela si
;
vrengje or seg djevelskapen
(skade med å) vri
;
vrikke
,
keike
(1)
Døme
vrengje foten
vri
eller
tvinge eitkvart ut or leiet sitt
Døme
vrengje auga
–
vende det kvite i auga ut
;
renge andletet
–
gjere grimasar, gjere seg til
gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko
;
forvanske
,
forfalske
Døme
rette det som vrengt er
;
vrengjande agitasjon
Faste uttrykk
vrengje opp ein lås
bryte opp
vrengje orda
vri på orda så dei får ei anna meining
vrengje seg
vri seg så innsida kjem ut
paraplyen vrengde seg
knyte seg av kvalme eller vemjing
magen vrengde seg
vrengje seg inn på ein
egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100