Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

klatt

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. mjuk, fuktig klump (1)
  2. liten slump, liten porsjon
    Døme
    • løyve ein liten klatt

klatte

klatta

verb

Opphav

av klatt; jamfør klatre (2

Tyding og bruk

  1. setje klattar;
    måle sjuskete
  2. fordele i småmengder

Faste uttrykk

  • klatte bort
    øyde bort til ingenting

klette

kletta

verb

Opphav

samanheng med klatre (2 og klatte

Tyding og bruk

måle seg med nokon

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko

kabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk kabel og fransk câble; frå latin capulum ‘reip’ av capere ‘ta’

Tyding og bruk

  1. kraftig trosse av tau eller ståltråd;
  2. leidning for elektriske eller optiske signal som er kapsla inn i eit isolerande hylster
  3. i overført tyding: (lang) klatt av avføring;
    drit, lort

Faste uttrykk

  • leggje ein kabel
    ha avføring;
    drite

smørklatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klatt (1) med smør;

blekklatt, blekk-klatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • brevet var skjemt av blekklattar

klakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klakkr i samansetningar

Tyding og bruk

  1. liten klatt
  2. knast (2) på maskindel eller våpen
  3. fjellknatt eller berg som går i sjøen

klåte

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør engelsk clot ‘klump’, clotbur ‘borre’; truleg samanheng med klatt

Tyding og bruk

  1. rundvoren klump;
    kule, knapp

klyse

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør engelsk cluster ‘klase’ og latin gluten ‘lim’; samanheng med kleime (2

Tyding og bruk

  1. klatt av seig og tjukk væske
    Døme
    • spytte ei stor og ekkel klyse
  2. Døme
    • få ei klyse av tang i garnet
  3. ekkel, hoven person
    Døme
    • vere ei ufordrageleg klyse