Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstrykar’, av keltern ‘skjelle’

Tyding og bruk

banditt, skurk;
svikar;
bedragar
Døme
  • gjere seg til kjeltring
Artikkelside

rakkar

substantiv hankjønn

Opphav

av rakke (3

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: mann som gjer ureint og utriveleg arbeid;
    hjelpar for bøddel (1)
  2. dårleg kar;
    Døme
    • din rakkar!
  3. i bunden form eintal, brukt som kraftuttrykk: fanden (1
    Døme
    • gje rakkaren;
    • visst for rakkaren!

Faste uttrykk

  • fy til rakkaren
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til rakkaren, vi er gode!
Artikkelside

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

  2. Døme
    • gjere seg til fant for lite
  3. utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    utan pengar;
    heilt blakk
    • eg var raka fant og måtte pante flasker;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
Artikkelside

slyngel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘person som driv gjerandslaus omkring’; samanheng med slyngje (2

Tyding og bruk

rampete person som fer med ugagn;
Artikkelside

brande

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som brand

Tyding og bruk

sterk og styrlaus kar;
kjeltring
Døme
  • han var ein fæl brande
Artikkelside

merraflåar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold;: person som slakta og flådde hestar
  2. i overført tyding: hesteplagar;
Artikkelside

fark 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt farri ‘landstrykar’

Tyding og bruk

Artikkelside

larv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør larve (3

Tyding og bruk

  1. duglaus kar;
  2. dårleg, upåliteleg kar;
Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Tyding og bruk

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Døme
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Døme
    • din banditt!
Artikkelside

kjelter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kjeltring

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2