Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 17 oppslagsord

kari

substantiv hokjønn

Opphav

av namnet Kari, av Katharina

Tyding og bruk

kråke (1)

Artikkelside

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;

jamfør appellativ ( og proprium

Døme

ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

Artikkelside

Kari

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

typisk norsk kvinne;

jamfør Ola

Døme

ha ein litt meir eksotisk utsjånad enn Karier flest

Faste uttrykk

Kari nordmann
gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne;
jamfør Ola nordmann
Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne

Artikkelside

Ola

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Olav; norrønt Ólafr

Tyding og bruk

typisk nordmann;

jamfør Kari

Døme

det er mange Olaar og Karier som ynskjer seg til Syden denne sommaren

Faste uttrykk

Ola Dunk
godtruande og klossete nordmann
Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får
Ola nordmann
typisk nordmann (som representant for heile folket);
gjennomsnittsnordmannen
Ola nordmann bruker meir pengar på daglegvarer
Ola soldat
typisk norsk soldat
Ola soldat er for dårleg trent

Artikkelside

søte bror

Tyding og bruk

(oftast i den uoffisielle forma søta bror);

Sverige, svenskar;

Sjå: søt

Døme

Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
nordmannen kom i mål like etter søta bror

Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
motsett sur (1)
Døme
- søte kaker;
- safta var litt for søt;
- han kjøpte den søte sjokoladen;
- den søte lukta av jordbær;
- brødet er søtare enn eg er van med
- brukt som adverb:
  kakene smaker søtt;
  det angar søtt av blomstrar
brukt som substantiv: mat med søt smak
Døme
- noko søtt til kaffien;
- han er glad i det søte
som ikkje er sur (2) eller salt (2;
frisk (2, 1), fersk (2)
Døme
- søt mjølk;
- søtt vatn
som er lett å like;
sjarmerande, tiltalande, inntakande
Døme
- ei søt forteljing;
- for ein søt unge!
- den søte, raude sommarkjolen hennar;
- dette huset er verkeleg søtt
som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
kjærleg, varm (6), øm (2)
Døme
- eit søtt kyss;
- han kviskra søte ord i øyret mitt
- brukt i tiltale:
  god natt, søte du
som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
god (4), makeleg (1), roleg (2)
Døme
- liggje i sin søtaste søvn;
- søte draumar;
- den søte juletida
- brukt som adverb:
  sove søtt
blid (2), venleg (1), hyggjeleg (2)
Døme
- vere søt mot alle

Faste uttrykk

det søte livet
(etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet;
draumen om det søte livet
hemnen er søt
det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
søt musikk
- gjensidig erotisk tiltrekking
  han og ho møtest, og søt musikk oppstår
- noko som vekkjer glede
  tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
søte bror
(oftast i den uoffisielle forma søta bror);
Sverige, svenskar
Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
nordmannen kom i mål like etter søta bror
søte saker
godteri, slikkeri

Artikkelside

mor

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Tyding og bruk

kvinne som har barn
Døme
- bli mor til tvillingar;
- mor og dotter;
- mora hennar Kari;
- mor til Kari;
- vere som ei mor for nokon;
- mora mi;
- ho mor er ikkje heime;
- sjå, mor!
- - bestemor
  - fostermor
  - stemor
  - svigermor
dyr av hokjønn som har avkom
Døme
- andungane følgjer mora
(gift) kvinne som styrer eit hushald eller liknande
- - husmor
  - matmor
opphav (1);
jamfør moder
Døme
- norskfaget er alle fags mor
brukt som førsteledd i samansetningar: livmor;
i ord som morkake, mormunn