Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

jente

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt genta, av gant ‘spøk, fjas’

Tyding og bruk

  1. barn av hokjønn, ikkje vaksen kvinne
    Døme
    • ei to år gammal jente;
    • dei har to barn, ein gut og ei jente
  2. ung kvinne
    Døme
    • fly etter jentene
  3. Døme
    • ho sa at ho var jenta hans

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêrethar vakse snøgt;
    • i hytt og vêrsjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

neie 1

neia

verb

Opphav

norrønt hníga

Tyding og bruk

helse ved å bøye knea
Døme
  • jenta kom inn døra og neia

Faste uttrykk

  • bukke og neie
    ta audmjukt imot

mjå

adjektiv

Opphav

norrønt mjár, mjór

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jenta er mjå om livet
  2. Døme
    • bli mjå i knea

nomenfrase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

setningsledd som inneheld eit substantiv eller eit pronomen, anten aleine eller saman med eit tillegg
Døme
  • 'den vesle jenta med svarte krøllar' er ein nomenfrase

objekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av objicere ‘kaste, setje noko framfor ein’

Tyding og bruk

  1. i filosofi: ting eller hending som ligg til grunn for ei førestilling;
    til skilnad frå subjekt (1)
  2. emne, føremål for ei handling eller verksemd
  3. i grammatikk: setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot, til dømes ‘avisa’ i ‘mor les avisa’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga er retta mot
    • i setninga ‘ho kjøpte ny bil’ er ‘ny bil’ det direkte objektet
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i ei setning
    • i setninga ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt

museflette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hårdusk med band eller liknande omkring på kvar side av hovudet
Døme
  • jenta hadde håret i to musefletter

litle

adjektiv

Opphav

norrønt litli; bunden form av liten

Tyding og bruk

Døme
  • den litle jenta;
  • det litle barnet;
  • ta vare på det litle som er att;
  • ho rodde det litle ho vann

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn

indirekte objekt

Tyding og bruk

setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for;
Døme
  • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt